I en bakevje

Menneskelivet er som en pinne i en elv. Det begynner i en liten bekk, og seiler ut på den store elven, som skal ut til det dype havet. Dessverre lander mange i tredveårsalderen i en bakevje. Der forblir de som evige tredveåringer, snurrende rundt i de samme aktivitetene og tankene resten av livet.

Fra Henning Dunker, fetter. For Henning handler metaforen om evne til erkjennelse og dypere forståelse, men andre vil kanskje tolke den mer bokstavelig og tenke på om man kommer seg noen vei i mer konkret betydning (se Anne-Briths kommentar om kruslinger).

(Bildekilde: http://home.online.no/~thansem/bakevja.jpg)

Kommentarer:
Postet av: Anne Brith

Som en krusling...?
Dette minner meg om hva en venn av meg sa for noen år siden - han var langt nede og følte seg nettopp i en bakevje. Hans uttrykk var at han var som en krusling - fikk ikke til noe, klarte ikke oppnå noe av det som hans samaldringer oppnådde, han var bare evig og alltid en "etterhenger", i en bakevje.

Krusling-bildet var hentet fra hans kunnskap om ørreter (eller var det laks?) - når ørretene blir kjønnsmodne og klar til å gyte, svømmer de ut av den kulpen de er født i. Kruslingen er den lille stakkaren som aldri klarer å komme seg ut av fødekulpen, som aldri klarer å komme seg videre/les: ut og fram i verden.

Han og jeg - og etterhvert andre jeg har invitert inn i dette bildet (herved også brukerne av metaforbanken!) - utviklet raskt en metafor i våre samtaler av typen "Hvordan står det til?" "Nei, jeg krusler nå rundt her".... hvilket altså betydde at alt sto fullstendig i stå.

Å krusle rundt er noe ganske annet enn å rusle rundt...! Å føle seg som en krusling betyr å føle seg som en taper. I forhold til "alle de andre som bare er vellykte". Det bor vel en krusling i oss alle - i hvert fall i perioder?

30.mar.2008 @ 02:06
Postet av: Anne Brith

Ny kommentar - sendt sent/tidlig en fredags kveld/lørdags morgen. Søkte på "krusling" på Googles norske sider i kveld, og fikk mange treff. Blant annet ett fra en oversikt over nye godkjente ord, hvor det står at en krusling er en "krøpelig, skranten person". Det er jo helt i tråd med det jeg forsto fra min venn at det skulle bety. Fant også en henvisning til en tekst av Garborg, men det var så mange sider at der gjenfant jeg ikke ordet krusling ved å skrolle nedover sidene. Kanskje noen andre har tid og tålmodighet - og vil rapportere resultatet av søket her? Hilsen til alle metaforikere, inkludert redaktøren, fra Anne Brith

26.apr.2008 @ 03:58
Postet av: Ida W Heiberg

"Endeleg var Nystogo ferdug. Eg flutte der ut med Skrivestelle mitt. Og med ei seng. For no maatte eg sova. Ho Hulda fekk lite seg med si Middagskvild, ho. Ho var yngre enn eg og sterkare enn eg; og det var mitt Hovud me skulde lìva av alle.

Skam aa segja det; men tri Maanar Skriving og tvo Maanar Natte-Uro hadde gjort meg til den største Krusling
under Soli." (Arne Garborg: Kolbotn-brev 2. Huliv: Femte brev)

26.apr.2008 @ 07:23
Postet av: Anne Brith

Flott, fru redaktør, du fant det! Er det ikke vakkert? :-) Anne Brith

27.apr.2008 @ 17:36
Postet av: Helge R. Næss

"Menneskelivet er som en pinne i en elv. Det begynner i en liten bekk, og seiler ut på den store elven, som skal ut til det dype havet." Ja, der sa du det: -
Dette har jeg vel brukt mange ganger selv.
PS: Citatet fra Garborg kjente jeg godt, for jeg har holdt på å lese Garborg i det siste.
Hilsen Helge R. Næss (London)

05.mar.2009 @ 18:15

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5770686