Svake verb

Jeg har ofte brukt denne i klasserommet selv, men husker ikke lenger hvem jeg har lært den av, det var en av mine egne lærere på 60- eller 70-tallet. Jeg husker at jeg hadde problemer med å huske hvilke verb som var sterke og hvilke som var svake, helt til noen lærte meg denne: Svake verb er så svake at de må gå med stokk. Det er verb-endelsene som er stokken.

Tyske briller

Der Junge an den ich denke / Gutten som jeg tenker på (se tegningen)
Denne har jeg fått av Christine Barland, tidligere kollega. Den stammer fra hennes tysklærer. Metaforen viser ved hjelp av brillene og hjertet at mens verb og preposisjon, "tenker på", står sammen på norsk (i hjertet), står de atskilt på tysk: "an ... denke" (i hvert sitt brilleglass). Tegningen har Christine laget.

Om aksenter på fransk

Accent aigu (´) går mot sky, accent grave (`) går mot grav, lærte jeg av min fransklærer Irakli Gordelatze på Hartvig Nissens skole i Oslo i 1970, og jeg har lært den videre til egne elever på Ringstabekk ungdomsskole i Bærum. Problemet med metaforen er at den hjelper deg til å huske hvilken av aksentene som heter det ene og det andre (egentlig bare nyttig når noen staver et navn for deg på fransk), mens den ikke er til noen særlig hjelp når det gjelder når du skal bruke de respektive aksentene. Skjønt: påpeker man at lyden "y" er trang, i motsetning til "a", så lager man vel en kobling? (Bildekilde: http://www.france-langue.fr/vote/img/v_accents.gif)

Verbaltoget

Denne metaforen eller bildeframstillingen er en hjelp i bruken av sterke verb som elevene stort sett kjenner hovedbøyningen av. Forklaringen er slik: Den første vognen, og det som står i den, verbet i presens, klarer seg ikke uten sjåfør; S. Hvem kan være sjåfør? Jo en mann: he, en dame: she eller (f. eks. i eventyrene): it. Hvis du bruker det verbet som står i den første vognen, må du alltid ha s med som sjåfør hvis det er he, she eller it som gjør noe. Den andre vognen inneholder verbet i preteritum. Den vognen klarer seg alene, blir enten trukket av den første vognen eller dyttet av den siste. Verbet i den vognen endrer seg aldri, trenger ingen "hjelp"; verbet er uforandret i alle personer. Den siste vognen, som inneholder perfektum partisipp, kan ikke rulle på egen hånd, men må ha en liten hjelpemotor: hjelpeverbene. Derfor må du ikke bruke verbet som står i den siste vognen uten å ha med have, has eller had.

Metaforen er tegnet (på serviett) og fortalt av min venninne Marianne Sørensen, engelsklærer på Hosletoppen skole i Bærum.

Scenen, eller preteritum/perfektum på fransk


Denne scenen forklarer når man skal bruke de to fortidsformene preteritum og perfektum på fransk. Preteritum viser en tilstand (bakgrunnen) mens perfektum viser hendelser (forscenen). Metaforen har jeg lært av Paulette Marty, fransklærer ved Ringstabekk ungdomsskole i Bærum, og tegningen har jeg tegnet selv.

Fjellet, eller franske verb som bøyes med être

Det er muligens noe på kanten å kalle denne "fjell-regelen" for en metafor; det er nok heller en billedlig framstilling.Jeg har likevel valgt å ta den med, fordi den er instruktiv og lærer elevene på en veldig visuell og letthusket måte hvilke verb som bøyes med hjelpeverbet être (å være) på fransk. Det finnes flere franske verb som bøyes med être, men disse er de vanligste. Kan man disse er man godt hjulpet. Denne vet jeg ikke hvor jeg har lært, alle fransklærere kan den. Muligens kan den også brukes på tysk: Er ist geboren, er ist gegangen, osv. Tegningen er tegnet av meg selv.