Madame Bovary og Laterna Magica

Professor Juliette Frølich, en av mine lærere ved Romansk institutt ved Universitetet i Oslo, som dessverre døde altfor tidlig i 2004, holdt en fascinerende forelesningsrekke for oss mellomfagsstudenter i fransk i 1974. Den handlet om Gustave Flauberts klassiske roman Madame Bovary. Frølich brukte da en Laterna Magica som metafor for romanen. Slik jeg husker dette (notatene er dessverre ikke å oppdrive) så viste hun oss at romanen kunne leses som en Laterna Magica-metafor på mange nivåer: Flauberts meta-forhold til selve skriveprosessen var ett av dem; Emma Flauberts liksom-liv; et vrengebilde av et liv basert på dårlige romaner, var et annet, og det var flere: som lesere får jo også vi et innblikk i Emma Bovarys liv på samme måte som tilskuerne (kikkerne) fikk i en Laterna Magica; en av filmens forløpere.

I Bokklubbens utgave av denne romanen har Juliette Frølich skrevet etterordet. (Bildekilde: http://www.br-online.de/kultur-szene/thema/animationsfilm/foto/pop_
magica.jpg)

Sette Problemer under Debat

Metaforer fra den militære sone er mye brukt. At en diskusjon kan vinnes eller tapes for eksempel, er nå det så sikkert? Metaforer som "å gå seirende ut av debatten",
"å knuse motstanderens argumenter" får oss til å tenke på diskusjon som krig, mener metaforforskere verden over. Hadde man brukt metaforer fra soppens forunderlige verden, med underliggende strukturer av mycel, symbioser med artsfremmede vekster og fruktlegemer som kommer til syne på nye og uventede steder, ja da hadde vi kanskje sett annerledes på meningsutvekslinger? Ordet meningsutveksling er forresten også en metafor, hentet fra økonomiens verden.

Nedenfor en krigsmetafor av pedagog og lærebokforfatter Herman Ruge, om Georg Brandes' berømte forelesningsrekke Hovedstrømninger i det nittende Aarhundredes Litteratur, der Brandes sa disse ofte siterte ord: "At en Literatur i vore Dager lever, viser sig i at den sætter Problemer under Debat."

"Brandes' ord ble et feltrop (min utheving) som ble hørt over hele Norden, og også her i Norge kom litteraturen under hans innflytelse." Fra Herman Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag 1956, 8. opplag. Bildet er av Georg Brandes, jeg har ikke klart å finne kunstnerens navn. (Bildekilde: http://babel.ruc.dk/tysk/coenk/coenkgif/brandes2.jpg)

Norges Dæmring

Tittelen på J.S. Welhavens dikt "Norges Dæmring" er selvfølgelig i seg selv en metafor. Pedagog og lærebokforfatter Herman Ruge tar tak i metaforen og bygger videre på den i sin omtale av diktet, ikke ulikt det som skjedde med Torbjørn Jaglands berømte metafor fra 1990-tallet: "Det norske hus", der alt fra drivhus til brillehus, riving, bakgårder og verandaer ble brukt i harselasen.

Dette skriver Ruge: "Welhaven måtte dypere ned med sine angrep. Han måtte ha tak i hele vårt norske nybyggersamfunn. [...] Med hele dette samfunn ville han nå ta kampen opp, mot dets heseblesende norskhet og dets antidanskhet, og så skrev han Norges Dæmring (1834). Demringen betyr jo halvmørket før soloppgang. Et par ganger i diktet gir Welhaven oss et glimt av soloppgangen. Men ellers får vi under lesningen uten sammenligning sterkest inntrykk av et folk som famler i halvmørke. Det er da heller ikke rart at boka vakte forargelse rundt i landet. (mine uthevinger). Fra Hermann Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag, 1956. 8. opplag. (Bildekilde: http://www.amotor.no/images/bilreiser/reisereportasjer/finnmark/finnmark_06o.jpg)

Om innestengt bondekultur

"Det er det foreldede og mosegrodde ved denne innestengte bondekultur som [Jonas] Lie har fått øye på, og boka handler om en som bryter ut, og til sist bringer det nye livs friske røre inn i de stivnede forhold (mine uthevinger)." (Om "Gaa paa!" av Jonas Lie, i Herman Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag 1956, 8. opplag) Bildet er fra filmen "Deliverance" fra 1972, norsk tittel er "Piknik med Døden". (Bildekilde: http://www.foogle.biz/deliverance_the_movie/deliverance2_guitar.jpg)