Lyset

Lys brukes som metafor for kunnskap og forståelse i vår kultur. Disse "lys-uttrykkene" forekommer i klasserommet: å gå opp et lys for noen, å belyse problemstillingen, å se lyset, å mørklegge (fravær av lys), folkeopplysning. Bildekilde: http://www.mamut.com/images/Webimages/
Artikkelbilder/Produkt/NyStart/NyStart_LyspaereSmall_r.gif

Å haike

Det er nok sånn at det ikke bare er elever som snakker om sine lærere, det motsatte forekommer også, og det finnes metaforer også i den sammenhengen. En haiker er en elev som lar de andre i gruppa jobbe for seg underveis i prosessen, men som (urettmessig) tar æren for produktet av gruppearbeidet når det skal vises frem. En gratispassasjer er et annet ord for det samme. Det kan være bevisstgjørende at man spør eleven om han/hun vil være en haiker (men ikke stempler han/hun som en); det sier jo ikke noe om hvordan eleven er, men om valg eleven tar, og dermed kan endre på. (Bildekilde: http://educatic.qc.ca/quebec-france/lexique/lexiqueq-fairedupouce.jpg)

Eureka!, et læreverk i naturfag

Gyldendals læreverk i naturfag, "Eureka!", konkurrent til "Trigger" som er omtalt nedenfor, har en metaforisk tittel. Hva sa salig Arkimedes i sitt badekar da etter sigende loven om oppdrift skal ha gått opp for (nok en metafor!) ham? Jo: "Heureka!" som betyr "Jeg har funnet det!" Damm forlag har altså valgt en metafor som handler om å utløse egen utforskertrang, mens Gyldendal forlag har valgt en som peker på den berusende følelsen man kan få når man finner svar på det man forsker på, eller, for å sitere Damm fra Trigger-nettsiden: "glede over å forstå nye sammenhenger". (Bildekilde: www.gyldendal.no)

Trigger, nok et læreverk i naturfag

Et nytt læreverk for ungdomsskolen fra Damm forlag heter Trigger. Dette er selvsagt en metafor. Forlaget forklarer den selv på nettsiden for verket: "Trigger er akkurat det navnet tilsier - en utløsningsmekanisme som starter med å skape interesse, som igjen utløser de gylne øyeblikkene hvor elevene opplever glede over å forstå nye sammenhenger." Merriam-Webster online Dictionary har denne forklaringen på "trigger" ...

som substantiv:

[Function: noun
Etymology: alteration of earlier tricker, from Dutch trekker, from Middle Dutch trecker: one that pulls, from trecken to pull.
1 a : a piece (as a lever) connected with a catch or detent as a means of releasing it; especially : the part of the action moved by the finger to fire a gun b : a similar movable part by which a mechanism is actuated <trigger of a spray gun>
2 : something that acts like a mechanical trigger in initiating a process or reaction]

og som verb:

[transitive verb
1 a : to release or activate by means of a trigger; especially : to fire by pulling a mechanical trigger <trigger a rifle> b : to cause the explosion of <trigger a missile with a proximity fuse>
2 : to initiate, actuate, or set off by a trigger <an indiscreet remark that triggered a fight> <a stimulus that triggered a reflex>
intransitive verb : to release a mechanical trigger]

Vi skjønner at Damm har valgt et engelsk ord, det norske ordet "utløse" har ikke samme valør! ;-) Ellers så ser man jo at ordet kommer fra plattysk "trekken", samme ord som "å trekke" på norsk. Så ordet er kanskje norsk så godt som noe? (Bildekilde: www.damm.no)

De ni musers huskeregel

Marion Federl, lærebokforfatter og lærer ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, har lært meg denne huskeregelen som hun har fra sin skolegang i Østerrike:

Klio-me-ter-thal, eu-er-ur-po-kal

Regla, som faller lett å huske (bare prøv), hjalp de godt allmenndannede østerrikske elevene til å huske navnene til de ni muser: Kl(e)io , Melpomene, Terpsikhore, Thal(e)ia, Euterpe, Erato, Urania, Polyhymnia, Kalliope (bokstavene i parentes er stumme) Bildet forestiller Polyhymnia, muse for mimisk kunst, og er malt av Francesco del Cossa. (Bildekilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/Francesco_del_Cossa_
001.jpg/180px-Francesco_del_Cossa_001.jpg)

Å kjøre

Avdøde professor Stieg Mellin-Olsen skrev dette om metaforer i artikkelen "Oppgavediskursen i matematikk", som kan leses i sin helhet her:

"Lærerne bruker stadig ordet «kjøre». Det «kjøres» på for å komme frem: «Så jeg kjører masse praktisk regning derfra» «Det begynner jeg med tidlig på høsten, la oss si i 9. klasse». Jan kjører den tradisjonelle måten, han kjører et minikurs, han kjører et hver 2. uke opplegg osv.

Ordet «kjøre» kan gi assosiasjoner om en kusk/sjåfør som vet hvor reisen skal gå. Det er et mål for kjøreturen, og det er kuskens oppgave å bringe passasjerene frem. Passasjerens oppgave i forbindelse med kjøreturen er å holde seg ombord på kjøretøyet, slik at de ikke kommer vekk underveis. Lærernes bruk av «kjøre» peker i retning av en ferd mot eksamen. Reisen består av en rekke oppgaver som skal løses. Oppgavene kjøres gjennom minikurs, gjennom skriftlige innleveringer og til slutt gjennom en siste gjennomkjøring og oppkjøring. Også lærerne på barnetrinnet har et mål i sikte, oftest er det ungdomstrinnet. De vet at en annen lærer skal overta eleven og de vet noe om hvordan denne læreren tenker og vurderer. Derfor er også de ute på en reise der det skal skje bestemte ting underveis. Bruken av «kjøre» hos lærerne kan også tolkes som en transport av kunnskaper fra et sted til et annet. Slik sett kan «kjøre» settes i forbindelse med metaforer som «dose», «ballast» og «kapasitet». Oppfatningen av en reise bekreftes gjennom bruk av ord som «avsporing», «gå i sporet», «skjære ut», «backe ut», «rase gjennom», «underveis», «rett-frem-løpet», der elevene «regner fritt» og der det finnes elever som «ligg eit hestehovud langt forut.» "

Et lite a propos til dette: Regnereisen er et kjent læreverk for grunnskolen, utgitt på Aschehoug Forlag. Før var dette forlagets hovedverk i matematikk for grunnskolen, nå er det blitt et tilpasset verk for elever med spesialle behov, mens hovedverkene har fått nye titler. (Bildekilde: http://www.grenda.no/image/pageimage/big/2004/August/Tysdag_
31.08.2004/P8262519.jpg)

Norske huskeregler av ymse slag

Jeg har fått inn en god del huskeregler. Disse er typiske grensetilfeller. Er de metaforer, eller er de ikke? Jeg tar gjerne imot synspunkter på dette. Noe som er hentet fra ett område står for noe som tilhører et annet, og det kvalifiserer jo til metaforstempelet. Ikoniske metaforer, har metaforforskeren Mark Turner kalt disse, og det gir mening: de danner (huske)bilder.
  1. ROGGBIF (regnbuens farger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo, fiolett)
  2. REVEN TAR ALLE GJESSENE LØRDAG KVELD. MIKKEL FARER FORT. (Sørlandsbyene fra øst mot vest: Risør, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord)
  3. GI DEM ALLE EN HEL FISK, CISS eller GAMLE DAMER APER ETTER HERRER, FY SKAM eller GÅ DU ALDRI ETTER HENNES FISKESTANG. (Kvintsirkelen, kryss-toneartene: g-dur, d-dur, a-dur, fiss-dur, ciss-dur)
  4. FAR BLE ESKORTE-ASSISTENT, DESSUTEN GESANDT, eller FANT BARE ESKER, ASSORTERTE, DESSUTEN GESTAPO eller FADEREN BANKET ESPEN ASKELADD, DESSUTEN ESPEN OG CESSPEN. (Kvintsirkelen, b-toneartene: f-dur, b-dur, ess-dur, ass-dur, dess-dur, gess-dur)
  5. ALLE PIKER LIKER TV (ellerTERJE VIGEN), eller ALLE PIKER LØPER TIL VINDUET. (Fjordene i Finnmark fra vest mot øst: Altafjord, Porsangerfjord, Laksfjord, Tanafjord, Varangerfjord)
  6. ALT PÅ LAKSEN TAR VI eller VI TAR LAKS PÅ ALTA er andre varianter av disse fjordene, sett henholdsvis fra vest og fra øst.
  7. EN ANNEN DAG GIKK HAN ENSOM. (gitarstemming: E-A-D-G-H-E)
  8. LILLE GRIMME ARNE TRENGER RIS (Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør)
  9. Å huske det velklingende ordet al-po-la-ta-va er også en måte å huske fjordene i Finnmark på.
I tillegg til at jeg husket disse selv (noe som viser hvor effektive de er) har jeg fått dem av:
  1. Brit Welhaven Henriksen, lærer ved Rosenholm skole i Oslo
  2. Mette Molland, forlagsredaktør i Gyldendal Undervisning, og Brit Welhaven Henriksen
  3. Den første: Ingeborg Kindem, min gamle musikklærer fra musikklinjen ved Hartvig Nissens skole i Oslo. De to neste: Hans Ole Rian
  4. Ingeborg Kindem
  5. Anne Raustøl Dahle, Ida Lagmanndokk.
  6. Ommund Vareberg
  7. Lillebjørn Nilsens gitarbok
  8. Matias (se kommentar til metaforen b og d under Tekstskaping og skriveopplæring)
(Bildekilde: http://www.john-anderberg.dk/Files/Billeder/Regnbue.jpg)

Å føde

Språk føder språk, sa forfatter og forlagsredaktør Merete Morken Andersen til oss masterstudenter i dag 24. april, og med det mente hun at når man synes det er vanskelig å komme i gang med skriving, skal man bare begynne å skrive, om hva som helst. "Et ingenting" er uoverkommelig, mens "et noe" er et utgangspunkt for bearbeiding og gir retning. Godt begynt er halvt fullendt, med andre ord. Illustrasjonen er tegnet av Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

Å skyte

Forfatter og forlagsredaktør Merete Morken Andersen kom med nedenstående maskuline jaktmetafor 24. april 2007 da hun var hos oss masterstudenter i pedagogiske tekster og holdt skrivekurs. Hun visste at siden hun ikke kjente bakgrunnen vår måtte hun prøve å treffe et slags gjennomsnitt, og sa: Jeg skyter med hagle, så får dere ta til dere de kulene dere føler dere truffet av. (Bildekilde: http://62.97.204.75/asanejff/images/stories/skyting/tilfeldig/atle_instr_
ikon.jpg)

Dra-ord og sprette-ord

En klassiker: For å lære barn forskjellen på enkel- og dobbelkonsonant lærer man dem at ord med enkeltkonsonant er dra-ord (eks: tale), og ord med dobbeltkonsonant er sprette-ord (eks: tallet). Takk til medstudent Nina Thuv for denne, og indirekte til hennes lærer på Byskogen skole i Tønsberg. (Bildekilde: http://www.sunneleker.no/upl_img/918200531726804.jpg)

Kunnskapsknagger

Lærere snakker ofte om kunnskapsknagger. Hva mener man egentlig med slike? Kan man henge kunnskap på knagger, eller er det kunnskapen som er knaggene? Idet jeg skrev ned denne metaforen, som jeg fikk av David Glass ved Høgskolen i Vestfold, fikk jeg problemer med å forklare den for meg selv. Hva er egentlig disse knaggene, hvordan skaffer man dem og hva skal man henge på dem? (Bildekilde: http://smijernsbua.no/images/rk/61642.jpg)

Legato majonessang

Sangen skal være som majones når den kommer ut av tuben, sa domorganist i Oslo Terje Kvam under en korprøve. (Bildekilde: http://www.dreamstime.com/burger-image2147843)

Den matematiske bro

Her kommer en meget avansert matematikkmetafor.

Disse to sidene viser at metaforer også anvendes i matematiske tekster fra forskningsfronten.
Avsnittet "The bridge" er tatt fra kapittel 12 i boken "Model Selection and Model Averaging", som kommer ut på Cambridge University Press i 2007. Forfatteren Nils Lid Hjort, som er professor ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo, forklarer:

"Teksten handler om to i utgangspunktet ulike verdener, og om den broen jeg lager for å binde disse to sammen.
På den ene side har vi de virkelige datasett, som statistikeren faktisk skal analysere, og der man må velge en egnet statistisk modell, en relevant analyse-metode, osv. På den andre siden har jeg stillet opp en slags idealisert grenseverden, the Limit Experiment, som skiller klarere mellom det relativt uvesentlige og det meget vesentlige.

Man forstår bedre hva som foregår i den komplekse virkelighet ved å skotte over på hvordan ens problemer ser ut på den andre og idealiserte side. Samtidig kan man tilbringe en arbeidsdag på teori-siden av broen, og ta med seg de mest løfterike erfaringene til den praktiske siden.

Hvorfor "bro" som metafor? Fordi man kan gå fra den ene siden til den andre, og omvendt, og kanskje ta seg en pust midtveis og se på utsikten (til begge sider).
Jeg bruker vel broen som et pedagogisk knep, til å mane frem fornuftige og hjelpsomme bilder av den generelle metodikk i lesernes hoder, men også fordi de ivrigste lesere skal inspireres til å fortsette å gå frem og tilbake over broen med sine egne problemer."

Nils Lid Hjort er forøvrig opphavsmann til navnet på bloggen min, dvs han brukte ordet i en tekst for flere år siden, og jeg "stjal" det.

(bildekilde: http://parangaricutirimicuaro.blogspot.com/1024x768%2520
golden%2520gate.jpg)

Fra ape til menneske

En venn av meg hadde en lærer på Oslo Handelsgymnasium, Gunnar Sivesind het han. Denne pleide hver morgen når han kom inn i klasserommet, å stå stille foran tavlen og bare se rolig på elevene som rotet rundt, satt på pultene med ryggen mot tavlen og var generelt usiviliserte. Etter en stund løftet han hendene over hodet, med håndflatene mot gulvet, så senket han dem med fingrene spillende som på et imaginært piano: "Kom ned fra trærne!" Det virket! (Bildet er fra Larry Gonick: "Ned fra trærne", ISBN 8202107288, J.W. Cappelens forlag 1987. Boka er oversatt av Sidsel Endresen, og tekstet av Judith Hauge Nærland og Inger Helene Hornburg)

Å gripe

Har du grep om stoffet? Jeg har jobbet i ti år på Ringstabekk skole i Bærum. Der var formidlingspedagogikk et fy-ord og elevmedvirkning stod sentralt. Det førte til mye god læring og mange sterke pedagog-erkjennelser, men også til en god del rot, surr og tull, og jeg har mange ganger hørt meg selv spørre elever om de hadde grep om stoffet, for ikke å si om de hadde grep i det store og hele.

(Bildekilde: http://www.myotonicdystrophy.org/images/Grip%20Release%20Test.gif)

Å holde

Hold deg til saken! Hvem har ikke hørt det en eller annen gang, i klasserommet eller andre steder. dette er en metafor, som om den ikke er sovende, i hvertfall døser litt. (Bildekilde: http://www.fys.uio.no/grafikk/pekefinger.gif)


Å se

Det å se brukes i mange metaforer. Her er noen som helt sikkert har vært brukt i klasserommet:

Ser du poenget?
Ser du hva jeg mener?
Nå ser jeg sammenhengen!
Jeg ser ikke skogen for bare trær.
Vi har innsikt i problematikken.
Dere gav oss et lite innblikk i det dere har jobbet med.

Det er mange flere ... kom med dem!
Dette litt spesielle øyet er tegnet av Maurits Escher. (Bildekilde: http://britton.disted.camosun.bc.ca/escher/eye.jpg)

Å legge opp masker; fugl på gren

Denne metaforen brukes på Steinerskolen i arbeidet med å lære å legge opp strikkemasker. Dette kan jo gjøres på to måter: med to pinner, eller med en pinne i høyrehånd og tråden i venstre hånd (bildet). Jeg er ikke sikker på hvilken metode denne lille metaforen forholder seg til, men tror det er sistnevnte. Legg gjerne inn kommentar dersom du har noe å tilføye. Kilde er Cathrine Skartum, lærer ved Steinerskolen i Vestfold. Ved slutten av historien, der alle fuglene flyr sin vei, rekker man opp maskene igjen. Dette er altså en ren trenings-økt, i neste time legger man opp igjen, til et "ordentlig" strikketøy.

En fugl vil sette seg på en gren, den flyr rundt først én gang, så én gang til. Så ser den et hull, smetter inn bak grenen og setter seg på den. Så kommer det en fugl til, enda en og enda en og snart sitter hele flokken side om side på grenen. Så vil de fly, alle på én gang!

Når "fuglene" skal fly, tar læreren ett og ett barn opp foran de andre og spør: "Hvor skal dine fugler fly hen?" Barnet svarer, og rekker opp alle maskene.
(Bildekilde: http://knitting.about.com/od/learntoknit/ss/caston_7.htm)

Waldorfspedagogenes harepus-strikkesang

Her er en sangmetafor, til hjelp når man skal strikke rettmasker. Den finnes på engelsk og norsk, og de fleste småklassene på Steinerskolen synger denne når de lærer å strikke; ord og bevegelser følger hverandre og de vanskelige, svette pinnene og de trange maskene blir lettere å mestre.

Inn gjennom harens bo
rundt det store tre
ut kommer haren
og hopper ned

In through the bunny hole
round the big tre
out comes bunny
and off hops he

Jeg har skrevet notene (som er tilpasset norsk tekst), melodien er super-enkel, lytt til den her (MP3-fil, 280 Kb)
Kilde: Cathrine Skartum, Steinerskolelærer ved Rudolf Steinerskolen i Vestfold.

Tidslinja

I nesten alle lærebøker i historie finner vi tidslinjer, som er en visualisering av tidsforløp. Dette forløpet leses fra venstre mot høyre (eldste hendelser til venstre), ovenfra og ned (eldste hendelser øverst) eller nedenfra og opp (nyeste hendelser øverst). Vi ser på denne framstillingsmåten som helt naturlig. Den bygger imidlertid på en kulturbetinget rotmetafor, nemlig den at tiden står stille og at vi beveger oss langs den, med ryggen mot fortiden og ansiktet mot fremtiden. Dette er ikke den eneste måten å se på et tidsforløp. De gamle grekere så det annerledes: De stod stille, mens tiden kom bakfra og "tok dem igjen". Slik var fremtiden bak dem (den kunne de jo ikke "se") og fortiden foran dem (den kjente de jo, den kunne de "se"). Egentlig er dette en vel så logisk tidsmetafor, men for oss virker den fremmed. Dette henger kanskje sammen med språkbruk om tid; vi bruker jo steds- og retningsmarkørene "foran", "bak", "deretter", "så" osv om tid i alle sammenhenger. Dette er et eksempel på at vi former og oppfatter vår verden gjennom språket. (Illustrasjon og faglig innhold er hentet fra R.L. Trask og Bill Mayblin: "Introducing Linguistics", Icon Books 2000, s. 54)

Norunn Askeland har skrevet om dette emnet i Tønsberg Blad 31.3.2005, der hun nevner ayamaraindianerne i nord-Chile som et annet eksempel på et folk som ser fortiden foran seg. Språkforskeren Rafael Nuñez oberserverte dette blant annet ved å se på hvilken vei ayamaraindianerne pekte når de snakket om forfedrene sine; de pekte framover. Antropologen Kerim Friedmann har forørig skrevet en ganske krass kritikk av Nuñez' artikkel, den finnes her.

En brønn av gråt

"Den gode sangen skal forankres i kroppen der sangeren har sin brønn av gråt (min utheving)." Denne hørte jeg på P2 6. april 2007, i et program om sang, programleder var Tiril B. Bjørkvold. Metaforen kan muligens spores tilbake til sangpedagogen Oren Brown og hans ideer om "primal sounds", som skal forankres i latter og gråt: spedbarnfasens "ur-utrykk".
(Bildekilde: http://www.cambriapineslodgegardens.com/images/well.jpg)

Sette Problemer under Debat

Metaforer fra den militære sone er mye brukt. At en diskusjon kan vinnes eller tapes for eksempel, er nå det så sikkert? Metaforer som "å gå seirende ut av debatten",
"å knuse motstanderens argumenter" får oss til å tenke på diskusjon som krig, mener metaforforskere verden over. Hadde man brukt metaforer fra soppens forunderlige verden, med underliggende strukturer av mycel, symbioser med artsfremmede vekster og fruktlegemer som kommer til syne på nye og uventede steder, ja da hadde vi kanskje sett annerledes på meningsutvekslinger? Ordet meningsutveksling er forresten også en metafor, hentet fra økonomiens verden.

Nedenfor en krigsmetafor av pedagog og lærebokforfatter Herman Ruge, om Georg Brandes' berømte forelesningsrekke Hovedstrømninger i det nittende Aarhundredes Litteratur, der Brandes sa disse ofte siterte ord: "At en Literatur i vore Dager lever, viser sig i at den sætter Problemer under Debat."

"Brandes' ord ble et feltrop (min utheving) som ble hørt over hele Norden, og også her i Norge kom litteraturen under hans innflytelse." Fra Herman Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag 1956, 8. opplag. Bildet er av Georg Brandes, jeg har ikke klart å finne kunstnerens navn. (Bildekilde: http://babel.ruc.dk/tysk/coenk/coenkgif/brandes2.jpg)

Norges Dæmring

Tittelen på J.S. Welhavens dikt "Norges Dæmring" er selvfølgelig i seg selv en metafor. Pedagog og lærebokforfatter Herman Ruge tar tak i metaforen og bygger videre på den i sin omtale av diktet, ikke ulikt det som skjedde med Torbjørn Jaglands berømte metafor fra 1990-tallet: "Det norske hus", der alt fra drivhus til brillehus, riving, bakgårder og verandaer ble brukt i harselasen.

Dette skriver Ruge: "Welhaven måtte dypere ned med sine angrep. Han måtte ha tak i hele vårt norske nybyggersamfunn. [...] Med hele dette samfunn ville han nå ta kampen opp, mot dets heseblesende norskhet og dets antidanskhet, og så skrev han Norges Dæmring (1834). Demringen betyr jo halvmørket før soloppgang. Et par ganger i diktet gir Welhaven oss et glimt av soloppgangen. Men ellers får vi under lesningen uten sammenligning sterkest inntrykk av et folk som famler i halvmørke. Det er da heller ikke rart at boka vakte forargelse rundt i landet. (mine uthevinger). Fra Hermann Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag, 1956. 8. opplag. (Bildekilde: http://www.amotor.no/images/bilreiser/reisereportasjer/finnmark/finnmark_06o.jpg)

Om innestengt bondekultur

"Det er det foreldede og mosegrodde ved denne innestengte bondekultur som [Jonas] Lie har fått øye på, og boka handler om en som bryter ut, og til sist bringer det nye livs friske røre inn i de stivnede forhold (mine uthevinger)." (Om "Gaa paa!" av Jonas Lie, i Herman Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag 1956, 8. opplag) Bildet er fra filmen "Deliverance" fra 1972, norsk tittel er "Piknik med Døden". (Bildekilde: http://www.foogle.biz/deliverance_the_movie/deliverance2_guitar.jpg)

Folk og kirke under Svartedauden

Slik står det om en av virkningene av Svartedauden i en samfunnfagsbok for 7. klasse: "Slik kom det store gaver og eiendommer til kirkene i pestårene, og kirken ble en av de store jordeierne i landet. Prestene leste sjelemesser, og folk og kirke ble knyttet sterkere sammen (min utheving)." (Tor Gunnar Heggem og Vesla Løvland: Samfunnsfag 7, ISBN 9788205237155, Gyldendal 1999, s. 9)

(Bildekilde: http://www.forskning.no/Bilder/1042815561.3/1042815561.3_content.JPG)

Norge reiser seg

"Norge reiser seg (min utheving) fra nød og elendighet og folketapet etter svartedauden og nødsårene som fulgte." (Tor Gunnar Heggem og Vesla Løvland: Samfunnsfag 7, ISBN 9788205237155, Gyldendal 1999)

(bildekilde: http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit00/Kart3.jpg)

En bit av en time; et kakestykke ...?

"Når folk skulle passe tida på fabrikker og andre arbeidsplasser, måtte de vite tida [...] nøyaktig. For å kunne se deler av timene (min utheving) lettere fant noen på å sette på en viser til. Den fikk navnet minuttviseren." (Regnereisen Grunnbok 2b, ACO 1997, s 88)

Stabling av ski, eller skriftforming

En lærer som holdt på med skriftforming i klassen sin, ville ha elevene til å forstå at skriftbildet blir penere dersom alle oppstrøkene på bokstavene peker i samme retning. Mens hun tegnet og viste på tavlen, kom hun på å sammenligne bokstavene med ski, stablet opp mot ytterveggen. Står skiene i samme retning, ser det ryddig og fint ut, og de står støtt. Står de på kryss og tvers, faller de sammen i en haug; dette viste læreren med egen kropp, ved å illudere en haug med ski som falt sammen, meget instruktivt. Sitert etter hukommelsen, kilde er Norunn Askeland. (Bildekilde: http://www.akeb.no/pictures/ski.jpg)

Stol aldri på en o

på norsk kan ord med lyden [u] skrives både med o og u, vi skriver Tor, stor, men lumpen, stump. En kreativ lærer laget en gang denne lille huskeregel-metaforen: "Stol aldri på en o". Ved å hente et ord fra et annet betydningsområde, og tillegge bokstavlyden [u] menneskelige egenskaper, hjalp læreren elevene sine å stave bedre. Denne har jeg fra en gruppe lærere på videreutdanning ved Høgskolen i Vestfold våren 07. (Bildekilde: http://www.usit.uio.no/it/o.jpg)

I og y de var så kry, de ville ikke j foran seg se

Denne metaforen har nesten alle barn i norsk skole vært borti. Det dreier seg om skj-lyden, som kan skrives med sj, skj og med bare k foran vokallyden. Det er den sistnevnte skrivemåten (sky) som illustreres med denne metaforen, som også finnes i følgende variant: "I-en og y-en de skulle til byen, så møtte de j-en, men ville ikke se'en". Kanskje det finnes andre varianter også?

Det finnes forresten såvidt jeg vet bare ett unntak fra denne regelen: ordet sjy, som er navnet på kraften fra stekt kjøtt eller fisk. (Bildekilde: http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00020/Sky_Captain_and_the__20767b.jpg)

Likningen: en vekt i balanse

Se på likningen som en vekt i balanse: Det du gjør på den ene siden må du gjøre på den andre. Jeg var aldri god i matematikk, men jeg husker den gode følelsen det gav å løse likninger og få dem til å stemme; rydde opp liksom. Det føltes like tilfredsstillende som det nå kan føles å rydde i kjellerboden, og mindre anstrengende. Takk til Siri Randem for denne! (Bildekilde: http://www.presse.no/images/vekt.gif)


2x+3=4+x
2x+3-3=4+x-3
2x=x+1
2x-x=x-x+1
x=1

Kjøre heis

Også en barnekormetafor, eller til musikkundervisning for mindre barn. Vi er i 1. etasje, og skal skli (glissando) ned i kjelleren; gå ned med stemmen så langt vi kommer. Heisen går opp igjen, f eks til 4. etasje, så i kjelleren igjen, så opp i 6. eller så høyt heisen kan gå. Vi bruker myk, svak stemme på "o" når vi kjører heis. Hensikten her er å gi opplevelse av tonehøyde, og å jobbe med registerutjevning. (Kilde: Siri Randem, medstudent) (Bildekilde: http://adweek.blogs.com/photos/uncategorized/elevator.jpg)

Kongens kor og trollmannens regle

Metaforen er en lek, beregnet på 6-åringer. Formålet er å trene diksjon (tekstuttale) og tonedannelse. Lydene p, t og k, samt sch, fremmer kontakten med mellomgulvet, og lyden m gir hodeklang.

Elevene sitter i ring, på stoler. Les historien (finnes i Allabasalla s 43) om kongen som hadde et sangkor, der alle var blitt så hese at han måtte få trollmannen sin til å lage trylledrikk til dem. Sangerne til kongen (elevene) må hjelpe til å lage drikken. De bøyer seg over kjelen, rører rundt med en stor skje og sier: "abba, dabba, sch, sch, abba, dabba, sch, sch". De smaker, og sier: "mmmm, smatt smatt". Har i salt og sier "peteke, peteke", rører mer, smaker mer osv. Til slutt: abba-dabbareglen en gang til. Så er kongens trylledrikk ferdig, alle i koret er blitt friske igjen og kan kjøre heis (se "Kjøre heis"). Denne kommer fra boka "Allabasalla" (82-03-30087-1) av Åslaug Berre. Takk til medstudent Siri Randem som tipset meg om denne. (bildekilde: http://www.cslaval.qc.ca/apo/Halloween/Divers/image/cauldron.pict.jpg)

Verbaltoget

Denne metaforen eller bildeframstillingen er en hjelp i bruken av sterke verb som elevene stort sett kjenner hovedbøyningen av. Forklaringen er slik: Den første vognen, og det som står i den, verbet i presens, klarer seg ikke uten sjåfør; S. Hvem kan være sjåfør? Jo en mann: he, en dame: she eller (f. eks. i eventyrene): it. Hvis du bruker det verbet som står i den første vognen, må du alltid ha s med som sjåfør hvis det er he, she eller it som gjør noe. Den andre vognen inneholder verbet i preteritum. Den vognen klarer seg alene, blir enten trukket av den første vognen eller dyttet av den siste. Verbet i den vognen endrer seg aldri, trenger ingen "hjelp"; verbet er uforandret i alle personer. Den siste vognen, som inneholder perfektum partisipp, kan ikke rulle på egen hånd, men må ha en liten hjelpemotor: hjelpeverbene. Derfor må du ikke bruke verbet som står i den siste vognen uten å ha med have, has eller had.

Metaforen er tegnet (på serviett) og fortalt av min venninne Marianne Sørensen, engelsklærer på Hosletoppen skole i Bærum.

17. mai er vi så glad i

Norge har vært et eget land i hundre år. Før dette var det først Danmark, og så Sverige som bestemte over oss. Man kan si at de to landene byttet på oss. For noen hundre år siden bestemte noen viktige menn på Eidsvoll at vi i Norge trengte våre egne regler og lover. Dagen da Grunnloven vår ble bestemt er 17. mai. Grunnloven er den loven som bestemmer over de andre lovene våre. Derfor er nasjonaldagen vår den 17. mai. (Skrevet av to studenter på lærerutdanningen vår 2005).

(Noen stusser kanskje over denne, men det å tillegge land og lover viljestyrte handlinger som å bytte og å bestemme, er metaforer.) (bildekilde: http://interaktiv.vg.no/matogdrikke/bilder/414.jpg)

Byggeklossemodellen (cellene i kroppen)

Alle mennesker må ha mat og drikke for å leve. Kroppen er satt sammen av mange celler. Celler er en slags byggeklosser som kroppen er bygd opp av. Alle disse millionene av brikker passer sammen, og blir til et menneske. (Skrevet av en student ved lærerutdanningen, Høgskolen i Vestfold, vår 05.Oppgaven var å lage en fagtekst for 3. klasse) (Bildekilde: http://prosjektexpo.hiof.no/expo04/h04t01/www/byggeklosser2.bmp)

Lastebilsjåføren Bjarne, eller blodomløpet

Blodet reiser rundt og rundt i kroppen. Jobben til blodet er å gi alle delene av kroppen mat og luft. På hjemreisen tar blodet med seg alt søppelet som skal kastes. Vi skal følge bloddråpen Bjarne på en runde rundt i kroppen. Vi kan sammenlikne Bjarne med en lastebilsjåfør som kjører varer rundt til folk og henter søppel hos dem etterpå. Bjarne bor inne i blodårene i kroppen sammen med alle de andre bloddråpene. Mange ganger hver dag drar han på rundreise rundt i hele kroppen. På reisen besøker han armene, bena, hodet og alle organene i kroppen, for eksempel leveren, lungene, nyrene. Bjarne kan flyte fra sted til sted fordi hjertet er en kjempestor pumpe som pumper blodet rundt i kroppen. Bjarne begynner reisen sin med å ta en tur til lungene. Der henter han frisk luft. Etterpå reiser han ned til tynntarmen for å hente mat og drikke, som kroppen trenger for å virke skikkelig. Så reiser Bjarne og alle bloddråpene han kjenner, som en rekke med lastebiler fulle av mat, drikke og frisk luft rundt i kroppen og deler ut til alle de som trenger det. På vei tilbake får Bjarne og de andre med seg alt søppelet som er samlet opp siden sist de var der. Den neste stoppen på reisen til Bjarne er søpleplassen. Leveren og nyrene er to søpleplasser i kroppen. Helt til slutt leverer Bjarne den gamle og brukte luften i lungene og bytter den med ny, frisk luft. Så er Bjarne klar for neste tur rundt i kroppen. (Skrevet av to studenter ved lærerutdanningen, Høgskolen i Vestfold, våren 2005) (Bildekilde: http://animalradio.com/DropBlood.302.jpg)

Den engstelige sjøormen, eller pålestikk

Skal du lære pålestikk, er denne metaforen en god hjelp: Lag en løkke på tauet. Løkka er en innsjø. Opp av innsjøen kommer en sjøorm (tauenden). Den blir skremt og gjemmer seg bak et tre (den andre tauenden som stikker opp bak "sjøen"), og stikker så hodet ned i vannet igjen. Dermed er pålestikket laget! Kilden min er høgskolelektor Ommund Vareberg, med oppvekst i Speiderbevegelsen. (Bildekilde: http://www.speider.org/Tips/Knuter/Palestikk.gif)

Dette er nok en internasjonal metode (speiderbevegelse og knuter finnes som kjent i mange land), her er en animasjon som viser det samme, men her er hovedpersonen en hare, ikke en sjøorm. (Se også den lille sangen om rettmasker under Kunst og håndverk-metaforer, der er det også en hare i hovedrollen.)

Sanglærer-metaforer

Utallige er de metaforer sanglærere har brukt og bruker for å få sine elever til å forstå dette med tonedannelse, støtte, overtoner og resonans. Det er et vanskelig felt å forklare, så det er ikke rart at metaforene florerer, gode og mindre gode. Trekk tonen på deg, drikk tonen med øynene (alle som har hatt Marit Isene som sanglærer kjenner disse), tenk at du er en elefant som balanserer på line, tenk at du har champagne i magen, teksten roterer på en strikkepinne mellom øynene dine ... et lite utvalg. Dette med å drikke tonen og å trekke den på seg handler om at man ikke skal forsere frem tonen, men la den flyte. Du skal ta toget mens stemmen står igjen på stasjonen ... er en annen måte å si det på som muligens fungerer bedre. (Bildekilde: http://img.slate.com/media/1/123125/123073/2093532/2096400
/040310_FatOpera.gif)

The second rabbit, eller å gjenta et musikalsk virkemiddel

The second rabbit eller Kanin nummer to er en korpedagogisk metafor, som forklarer at hvis en musikalsk frase gjentas, noe som skjer hele tiden i musikk, må man gjøre noe annet og mere ut av den enn første gang man presenterer den. En tryllekunstner trekker en kanin opp av hatten sin, og publikum gisper. Etter en stund trekker han opp en til, men denne må være større enn den første, hvis ikke oppnår han ikke effekt hos publikum. Metaforen har jeg lært av Terje Kvam, mangeårig kantor i Oslo Domkirke, og dirigent for Oslo Domkor.
(bildekilde: http://www-128.ibm.com/developerworks/web/library/wa-ajaxintro6/
rabbit-out.jpg)

Juletreet, eller å synge med kropp og hode integrert

En metafor fra barnekor-pedagogikkens verden: Du er et juletre med stjernen tent. Slik forstår barna at de skal ha kontakt med kroppen når de synger, at tyngdepunktet skal være lavt, og at de samtidig må få resonans i skallen. Det gir en fin og klar tone. Kilde: Terje Kvam. (Bildekilde: http://www.klovn.no/juletre.gif)

Lidt om Jorden og Folkene Paa den

Her følger et utdrag fra en over 200 år gammel lærebok av presten Simon Kildal. Boka er fra 1804, og har følgende tittel: Øvelse-Bog til Bokstav-Kjendskab, riktig Staven og Retlæsning, bestemt til Vejledelse for Forældre og Ungdomslærere, som ville komme deres vigtige Kald ihu: at anføre Børn paa en fornuftig Maade til at læse, tænke og frygte Gud. Til Brug med Drængebørn. Teksten inneholder ikke en, men mange metaforer:

"Du har vel seet mit Barn! hvorledes Fluerne kunne gaae rundt om Æget, baade oven og neden under? Saaledes boe, reise og seile Mennesker rundt om Jorden, der er rund som et Æg, og noget aflang.
Jorden er som en Moder, der bær alle sine Børn paa sig, og føder dem indtil den gjemmer dem i sit Skjød. Den velter sig om sig selv i henved 24 Timer med sin store Skare i rolige hastige Fremløp om Solen i 365 Dage og 6 Timer. Men saa maatte jo Børnene falde hovedkulds ned? Falde vel Fluerne, som sidde under Æget, ned? Nei! Alle disse Jordens Børn, Mennesker og Dyer ere mange og mange Slags; nogle Mennesker og Folk ere hvide i Huud, andre brungule, nogle sorte, andre kobberfarvede, nogle brunrøde, nogle gulaktige, nogle lysebrune. De boe alle rundt omkring Jorden. Hvert folkeslag (Nation) i deres Landstykker og Landstrækning leve ved den almæktige Gud, saa længe som han vil, drage deres Aande, forfriskes, trives og opholdes i den sunde qvægsomme luft, som omgiver Jorden allevegne, liksom Ægehviden omgiver Blommen.
O, alt det som haver Aande love Gud! min sjel lov Herren! Gud har gjort at alle Folk nedstamme fra eet Blod!"

For deg som er interessert i lærebokhistorie: "De umistelige Bøger" er et prosjekt for å gjøre eldre lærebøker tilgjengelig på nettet. Prosjektet er et samarbeid mellom mellom Høgskolen i Vestfold og Nasjonalbiblioteket, og det har mottatt støtte fra Norges forskningsråd og Kulturnett Norge. Foreløpig er 13 eldre abc-bøker lagt ut i fulltekst, og flere kommer.

En rød tråd, eller sammenheng i tekst

Metaforen "rød tråd" er kjent av de fleste, og sier noe om koherens (sammenheng) i tekst. Enkel og velbrukt metafor som ikke har mistet sin virkning trass i flittig bruk. (Ida WH) Bildet er "Rød tråd", billedvev av Kari Vevle, 1999. Bildekilde: www.kik.no/verk.jsp?id=T7096509)

Hva er historie, og hva er geografi? En metafor om fagforståelse

Tenk deg en scene så dyp at ingen kan se hvor den slutter. Det er historien. Og den foregår i et landskap så svært at ingen øyne får det med seg. Det er geografien.
Foran alt sammen henger et sceneteppe som strekker seg langt inn i himmelen. Ingen kan fjerne det teppet. Men det går an å trekke til side en flik og få et gløtt. Denne læreboka er et slikt gløtt. (Egil Børre Johnsen: Verden, O-fag 4-6, Aco 1992)

Iskremen, eller tekstens oppbygning 2

Iskremen brukes for å visualisere oppbygningen av en avisartikkel. I motsetning til fisken, som viser en tekst der avslutningen har et sluttpoeng (fiskens hale) skal avisartikkelen ha alt det viktigste stoffet i starten (toppen av isen), tittelen er cocktailbæret som gir lyst til å ta fatt. Skal noe kuttes, skal det kunne kuttes bakfra, da kutter man bare vekk kjeks, og taper lite av innholdet. (Ida WH) (bildekilde: http://www.displayit-info.com/food/images/desserts/2432.jpg)

Fisken, eller tekstens oppbygning 1

"Fisken" er en klassiker, som skal vise elevene hvordan en tekst er oppbygd: En hode med kjeft
som griper fatt (anslaget), en kjøttfull kropp der maten sitter (hoveddelen) og en hale som kan slå et slag (sluttpoenget) (Ida WH) (bildekilde: http://lexin.no/lexin/jpegs/all/nim25fisk.jpg)

Scenen, eller preteritum/perfektum på fransk


Denne scenen forklarer når man skal bruke de to fortidsformene preteritum og perfektum på fransk. Preteritum viser en tilstand (bakgrunnen) mens perfektum viser hendelser (forscenen). Metaforen har jeg lært av Paulette Marty, fransklærer ved Ringstabekk ungdomsskole i Bærum, og tegningen har jeg tegnet selv.

Kone med sjal, eller rette masker

Det å strikke rettmasker blir lettere hvis du tenker på en kone som går inn gjennom en dør, tar på seg et sjal og går ut av den samme døra. Denne metaforen har jeg lært av moren min, hun het Liv Løchen (senere Heiberg), gikk på Bestum skole på 1920-tallet og og ble en kløpper til å strikke. Det hører med til historien at i begynnelsen så falt mange av konene ned i kjelleren, uten sjal.

En annen variant som jeg har fått av Nina Thuv, er denne: Du går inn i banken, tar ut penger, går ut og bruker opp pengene. (bildekilde: http://www.pinnsvindesign.no/strikkeskole.htm#Patentstrikk)

Fjellet, eller franske verb som bøyes med être

Det er muligens noe på kanten å kalle denne "fjell-regelen" for en metafor; det er nok heller en billedlig framstilling.Jeg har likevel valgt å ta den med, fordi den er instruktiv og lærer elevene på en veldig visuell og letthusket måte hvilke verb som bøyes med hjelpeverbet être (å være) på fransk. Det finnes flere franske verb som bøyes med être, men disse er de vanligste. Kan man disse er man godt hjulpet. Denne vet jeg ikke hvor jeg har lært, alle fransklærere kan den. Muligens kan den også brukes på tysk: Er ist geboren, er ist gegangen, osv. Tegningen er tegnet av meg selv.