Lyset

Lys brukes som metafor for kunnskap og forstelse i vr kultur. Disse "lys-uttrykkene" forekommer i klasserommet: g opp et lys for noen, belyse problemstillingen, se lyset, mrklegge (fravr av lys), folkeopplysning. Bildekilde: http://www.mamut.com/images/Webimages/
Artikkelbilder/Produkt/NyStart/NyStart_LyspaereSmall_r.gif

haike

Det er nok snn at det ikke bare er elever som snakker om sine lrere, det motsatte forekommer ogs, og det finnes metaforer ogs i den sammenhengen. En haiker er en elev som lar de andre i gruppa jobbe for seg underveis i prosessen, men som (urettmessig) tar ren for produktet av gruppearbeidet nr det skal vises frem. En gratispassasjer er et annet ord for det samme. Det kan vre bevisstgjrende at man spr eleven om han/hun vil vre en haiker (men ikke stempler han/hun som en); det sier jo ikke noe om hvordan eleven er, men om valg eleven tar, og dermed kan endre p. (Bildekilde: http://educatic.qc.ca/quebec-france/lexique/lexiqueq-fairedupouce.jpg)

Eureka!, et lreverk i naturfag

Gyldendals lreverk i naturfag, "Eureka!", konkurrent til "Trigger" som er omtalt nedenfor, har en metaforisk tittel. Hva sa salig Arkimedes i sitt badekar da etter sigende loven om oppdrift skal ha gtt opp for (nok en metafor!) ham? Jo: "Heureka!" som betyr "Jeg har funnet det!" Damm forlag har alts valgt en metafor som handler om utlse egen utforskertrang, mens Gyldendal forlag har valgt en som peker p den berusende flelsen man kan f nr man finner svar p det man forsker p, eller, for sitere Damm fra Trigger-nettsiden: "glede over forst nye sammenhenger". (Bildekilde: www.gyldendal.no)

Trigger, nok et lreverk i naturfag

Et nytt lreverk for ungdomsskolen fra Damm forlag heter Trigger. Dette er selvsagt en metafor. Forlaget forklarer den selv p nettsiden for verket: "Trigger er akkurat det navnet tilsier - en utlsningsmekanisme som starter med skape interesse, som igjen utlser de gylne yeblikkene hvor elevene opplever glede over forst nye sammenhenger." Merriam-Webster online Dictionary har denne forklaringen p "trigger" ...

som substantiv:

[Function: noun
Etymology: alteration of earlier tricker, from Dutch trekker, from Middle Dutch trecker: one that pulls, from trecken to pull.
1 a : a piece (as a lever) connected with a catch or detent as a means of releasing it; especially : the part of the action moved by the finger to fire a gun b : a similar movable part by which a mechanism is actuated <trigger of a spray gun>
2 : something that acts like a mechanical trigger in initiating a process or reaction]

og som verb:

[transitive verb
1 a : to release or activate by means of a trigger; especially : to fire by pulling a mechanical trigger <trigger a rifle> b : to cause the explosion of <trigger a missile with a proximity fuse>
2 : to initiate, actuate, or set off by a trigger <an indiscreet remark that triggered a fight> <a stimulus that triggered a reflex>
intransitive verb : to release a mechanical trigger]

Vi skjnner at Damm har valgt et engelsk ord, det norske ordet "utlse" har ikke samme valr! ;-) Ellers s ser man jo at ordet kommer fra plattysk "trekken", samme ord som " trekke" p norsk. S ordet er kanskje norsk s godt som noe? (Bildekilde: www.damm.no)

De ni musers huskeregel

Marion Federl, lrebokforfatter og lrer ved Thor Heyerdahl videregende skole i Larvik, har lrt meg denne huskeregelen som hun har fra sin skolegang i sterrike:

Klio-me-ter-thal, eu-er-ur-po-kal

Regla, som faller lett huske (bare prv), hjalp de godt allmenndannede sterrikske elevene til huske navnene til de ni muser: Kl(e)io , Melpomene, Terpsikhore, Thal(e)ia, Euterpe, Erato, Urania, Polyhymnia, Kalliope (bokstavene i parentes er stumme) Bildet forestiller Polyhymnia, muse for mimisk kunst, og er malt av Francesco del Cossa. (Bildekilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/Francesco_del_Cossa_
001.jpg/180px-Francesco_del_Cossa_001.jpg)

kjre

Avdde professor Stieg Mellin-Olsen skrev dette om metaforer i artikkelen "Oppgavediskursen i matematikk", som kan leses i sin helhet her:

"Lrerne bruker stadig ordet kjre. Det kjres p for komme frem: S jeg kjrer masse praktisk regning derfra Det begynner jeg med tidlig p hsten, la oss si i 9. klasse. Jan kjrer den tradisjonelle mten, han kjrer et minikurs, han kjrer et hver 2. uke opplegg osv.

Ordet kjre kan gi assosiasjoner om en kusk/sjfr som vet hvor reisen skal g. Det er et ml for kjreturen, og det er kuskens oppgave bringe passasjerene frem. Passasjerens oppgave i forbindelse med kjreturen er holde seg ombord p kjretyet, slik at de ikke kommer vekk underveis. Lrernes bruk av kjre peker i retning av en ferd mot eksamen. Reisen bestr av en rekke oppgaver som skal lses. Oppgavene kjres gjennom minikurs, gjennom skriftlige innleveringer og til slutt gjennom en siste gjennomkjring og oppkjring. Ogs lrerne p barnetrinnet har et ml i sikte, oftest er det ungdomstrinnet. De vet at en annen lrer skal overta eleven og de vet noe om hvordan denne lreren tenker og vurderer. Derfor er ogs de ute p en reise der det skal skje bestemte ting underveis. Bruken av kjre hos lrerne kan ogs tolkes som en transport av kunnskaper fra et sted til et annet. Slik sett kan kjre settes i forbindelse med metaforer som dose, ballast og kapasitet. Oppfatningen av en reise bekreftes gjennom bruk av ord som avsporing, g i sporet, skjre ut, backe ut, rase gjennom, underveis, rett-frem-lpet, der elevene regner fritt og der det finnes elever som ligg eit hestehovud langt forut. "

Et lite a propos til dette: Regnereisen er et kjent lreverk for grunnskolen, utgitt p Aschehoug Forlag. Fr var dette forlagets hovedverk i matematikk for grunnskolen, n er det blitt et tilpasset verk for elever med spesialle behov, mens hovedverkene har ftt nye titler. (Bildekilde: http://www.grenda.no/image/pageimage/big/2004/August/Tysdag_
31.08.2004/P8262519.jpg)

Norske huskeregler av ymse slag

Jeg har ftt inn en god del huskeregler. Disse er typiske grensetilfeller. Er de metaforer, eller er de ikke? Jeg tar gjerne imot synspunkter p dette. Noe som er hentet fra ett omrde str for noe som tilhrer et annet, og det kvalifiserer jo til metaforstempelet. Ikoniske metaforer, har metaforforskeren Mark Turner kalt disse, og det gir mening: de danner (huske)bilder.
  1. ROGGBIF (regnbuens farger: rdt, oransje, gult, grnt, bltt, indigo, fiolett)
  2. REVEN TAR ALLE GJESSENE LRDAG KVELD. MIKKEL FARER FORT. (Srlandsbyene fra st mot vest: Risr, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord)
  3. GI DEM ALLE EN HEL FISK, CISS eller GAMLE DAMER APER ETTER HERRER, FY SKAM eller G DU ALDRI ETTER HENNES FISKESTANG. (Kvintsirkelen, kryss-toneartene: g-dur, d-dur, a-dur, fiss-dur, ciss-dur)
  4. FAR BLE ESKORTE-ASSISTENT, DESSUTEN GESANDT, eller FANT BARE ESKER, ASSORTERTE, DESSUTEN GESTAPO eller FADEREN BANKET ESPEN ASKELADD, DESSUTEN ESPEN OG CESSPEN. (Kvintsirkelen, b-toneartene: f-dur, b-dur, ess-dur, ass-dur, dess-dur, gess-dur)
  5. ALLE PIKER LIKER TV (ellerTERJE VIGEN), eller ALLE PIKER LPER TIL VINDUET. (Fjordene i Finnmark fra vest mot st: Altafjord, Porsangerfjord, Laksfjord, Tanafjord, Varangerfjord)
  6. ALT P LAKSEN TAR VI eller VI TAR LAKS P ALTA er andre varianter av disse fjordene, sett henholdsvis fra vest og fra st.
  7. EN ANNEN DAG GIKK HAN ENSOM. (gitarstemming: E-A-D-G-H-E)
  8. LILLE GRIMME ARNE TRENGER RIS (Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risr)
  9. huske det velklingende ordet al-po-la-ta-va er ogs en mte huske fjordene i Finnmark p.
I tillegg til at jeg husket disse selv (noe som viser hvor effektive de er) har jeg ftt dem av:
  1. Brit Welhaven Henriksen, lrer ved Rosenholm skole i Oslo
  2. Mette Molland, forlagsredaktr i Gyldendal Undervisning, og Brit Welhaven Henriksen
  3. Den frste: Ingeborg Kindem, min gamle musikklrer fra musikklinjen ved Hartvig Nissens skole i Oslo. De to neste: Hans Ole Rian
  4. Ingeborg Kindem
  5. Anne Raustl Dahle, Ida Lagmanndokk.
  6. Ommund Vareberg
  7. Lillebjrn Nilsens gitarbok
  8. Matias (se kommentar til metaforen b og d under Tekstskaping og skriveopplring)
(Bildekilde: http://www.john-anderberg.dk/Files/Billeder/Regnbue.jpg)

fde

Sprk fder sprk, sa forfatter og forlagsredaktr Merete Morken Andersen til oss masterstudenter i dag 24. april, og med det mente hun at nr man synes det er vanskelig komme i gang med skriving, skal man bare begynne skrive, om hva som helst. "Et ingenting" er uoverkommelig, mens "et noe" er et utgangspunkt for bearbeiding og gir retning. Godt begynt er halvt fullendt, med andre ord. Illustrasjonen er tegnet av Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

skyte

Forfatter og forlagsredaktr Merete Morken Andersen kom med nedenstende maskuline jaktmetafor 24. april 2007 da hun var hos oss masterstudenter i pedagogiske tekster og holdt skrivekurs. Hun visste at siden hun ikke kjente bakgrunnen vr mtte hun prve treffe et slags gjennomsnitt, og sa: Jeg skyter med hagle, s fr dere ta til dere de kulene dere fler dere truffet av. (Bildekilde: http://62.97.204.75/asanejff/images/stories/skyting/tilfeldig/atle_instr_
ikon.jpg)

Dra-ord og sprette-ord

En klassiker: For lre barn forskjellen p enkel- og dobbelkonsonant lrer man dem at ord med enkeltkonsonant er dra-ord (eks: tale), og ord med dobbeltkonsonant er sprette-ord (eks: tallet). Takk til medstudent Nina Thuv for denne, og indirekte til hennes lrer p Byskogen skole i Tnsberg. (Bildekilde: http://www.sunneleker.no/upl_img/918200531726804.jpg)

Kunnskapsknagger

Lrere snakker ofte om kunnskapsknagger. Hva mener man egentlig med slike? Kan man henge kunnskap p knagger, eller er det kunnskapen som er knaggene? Idet jeg skrev ned denne metaforen, som jeg fikk av David Glass ved Hgskolen i Vestfold, fikk jeg problemer med forklare den for meg selv. Hva er egentlig disse knaggene, hvordan skaffer man dem og hva skal man henge p dem? (Bildekilde: http://smijernsbua.no/images/rk/61642.jpg)

Legato majonessang

Sangen skal vre som majones nr den kommer ut av tuben, sa domorganist i Oslo Terje Kvam under en korprve. (Bildekilde: http://www.dreamstime.com/burger-image2147843)

Den matematiske bro

Her kommer en meget avansert matematikkmetafor.

Disse to sidene viser at metaforer ogs anvendes i matematiske tekster fra forskningsfronten.
Avsnittet "The bridge" er tatt fra kapittel 12 i boken "Model Selection and Model Averaging", som kommer ut p Cambridge University Press i 2007. Forfatteren Nils Lid Hjort, som er professor ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo, forklarer:

"Teksten handler om to i utgangspunktet ulike verdener, og om den broen jeg lager for binde disse to sammen.
P den ene side har vi de virkelige datasett, som statistikeren faktisk skal analysere, og der man m velge en egnet statistisk modell, en relevant analyse-metode, osv. P den andre siden har jeg stillet opp en slags idealisert grenseverden, the Limit Experiment, som skiller klarere mellom det relativt uvesentlige og det meget vesentlige.

Man forstr bedre hva som foregr i den komplekse virkelighet ved skotte over p hvordan ens problemer ser ut p den andre og idealiserte side. Samtidig kan man tilbringe en arbeidsdag p teori-siden av broen, og ta med seg de mest lfterike erfaringene til den praktiske siden.

Hvorfor "bro" som metafor? Fordi man kan g fra den ene siden til den andre, og omvendt, og kanskje ta seg en pust midtveis og se p utsikten (til begge sider).
Jeg bruker vel broen som et pedagogisk knep, til mane frem fornuftige og hjelpsomme bilder av den generelle metodikk i lesernes hoder, men ogs fordi de ivrigste lesere skal inspireres til fortsette g frem og tilbake over broen med sine egne problemer."

Nils Lid Hjort er forvrig opphavsmann til navnet p bloggen min, dvs han brukte ordet i en tekst for flere r siden, og jeg "stjal" det.

(bildekilde: http://parangaricutirimicuaro.blogspot.com/1024x768%2520
golden%2520gate.jpg)

Fra ape til menneske

En venn av meg hadde en lrer p Oslo Handelsgymnasium, Gunnar Sivesind het han. Denne pleide hver morgen nr han kom inn i klasserommet, st stille foran tavlen og bare se rolig p elevene som rotet rundt, satt p pultene med ryggen mot tavlen og var generelt usiviliserte. Etter en stund lftet han hendene over hodet, med hndflatene mot gulvet, s senket han dem med fingrene spillende som p et imaginrt piano: "Kom ned fra trrne!" Det virket! (Bildet er fra Larry Gonick: "Ned fra trrne", ISBN 8202107288, J.W. Cappelens forlag 1987. Boka er oversatt av Sidsel Endresen, og tekstet av Judith Hauge Nrland og Inger Helene Hornburg)

gripe

Har du grep om stoffet? Jeg har jobbet i ti r p Ringstabekk skole i Brum. Der var formidlingspedagogikk et fy-ord og elevmedvirkning stod sentralt. Det frte til mye god lring og mange sterke pedagog-erkjennelser, men ogs til en god del rot, surr og tull, og jeg har mange ganger hrt meg selv sprre elever om de hadde grep om stoffet, for ikke si om de hadde grep i det store og hele.

(Bildekilde: http://www.myotonicdystrophy.org/images/Grip%20Release%20Test.gif)

holde

Hold deg til saken! Hvem har ikke hrt det en eller annen gang, i klasserommet eller andre steder. dette er en metafor, som om den ikke er sovende, i hvertfall dser litt. (Bildekilde: http://www.fys.uio.no/grafikk/pekefinger.gif)


se

Det se brukes i mange metaforer. Her er noen som helt sikkert har vrt brukt i klasserommet:

Ser du poenget?
Ser du hva jeg mener?
N ser jeg sammenhengen!
Jeg ser ikke skogen for bare trr.
Vi har innsikt i problematikken.
Dere gav oss et lite innblikk i det dere har jobbet med.

Det er mange flere ... kom med dem!
Dette litt spesielle yet er tegnet av Maurits Escher. (Bildekilde: http://britton.disted.camosun.bc.ca/escher/eye.jpg)

legge opp masker; fugl p gren

Denne metaforen brukes p Steinerskolen i arbeidet med lre legge opp strikkemasker. Dette kan jo gjres p to mter: med to pinner, eller med en pinne i hyrehnd og trden i venstre hnd (bildet). Jeg er ikke sikker p hvilken metode denne lille metaforen forholder seg til, men tror det er sistnevnte. Legg gjerne inn kommentar dersom du har noe tilfye. Kilde er Cathrine Skartum, lrer ved Steinerskolen i Vestfold. Ved slutten av historien, der alle fuglene flyr sin vei, rekker man opp maskene igjen. Dette er alts en ren trenings-kt, i neste time legger man opp igjen, til et "ordentlig" strikkety.

En fugl vil sette seg p en gren, den flyr rundt frst n gang, s n gang til. S ser den et hull, smetter inn bak grenen og setter seg p den. S kommer det en fugl til, enda en og enda en og snart sitter hele flokken side om side p grenen. S vil de fly, alle p n gang!

Nr "fuglene" skal fly, tar lreren ett og ett barn opp foran de andre og spr: "Hvor skal dine fugler fly hen?" Barnet svarer, og rekker opp alle maskene.
(Bildekilde: http://knitting.about.com/od/learntoknit/ss/caston_7.htm)

Waldorfspedagogenes harepus-strikkesang

Her er en sangmetafor, til hjelp nr man skal strikke rettmasker. Den finnes p engelsk og norsk, og de fleste smklassene p Steinerskolen synger denne nr de lrer strikke; ord og bevegelser flger hverandre og de vanskelige, svette pinnene og de trange maskene blir lettere mestre.

Inn gjennom harens bo
rundt det store tre
ut kommer haren
og hopper ned

In through the bunny hole
round the big tre
out comes bunny
and off hops he

Jeg har skrevet notene (som er tilpasset norsk tekst), melodien er super-enkel, lytt til den her (MP3-fil, 280 Kb)
Kilde: Cathrine Skartum, Steinerskolelrer ved Rudolf Steinerskolen i Vestfold.

Tidslinja

I nesten alle lrebker i historie finner vi tidslinjer, som er en visualisering av tidsforlp. Dette forlpet leses fra venstre mot hyre (eldste hendelser til venstre), ovenfra og ned (eldste hendelser verst) eller nedenfra og opp (nyeste hendelser verst). Vi ser p denne framstillingsmten som helt naturlig. Den bygger imidlertid p en kulturbetinget rotmetafor, nemlig den at tiden str stille og at vi beveger oss langs den, med ryggen mot fortiden og ansiktet mot fremtiden. Dette er ikke den eneste mten se p et tidsforlp. De gamle grekere s det annerledes: De stod stille, mens tiden kom bakfra og "tok dem igjen". Slik var fremtiden bak dem (den kunne de jo ikke "se") og fortiden foran dem (den kjente de jo, den kunne de "se"). Egentlig er dette en vel s logisk tidsmetafor, men for oss virker den fremmed. Dette henger kanskje sammen med sprkbruk om tid; vi bruker jo steds- og retningsmarkrene "foran", "bak", "deretter", "s" osv om tid i alle sammenhenger. Dette er et eksempel p at vi former og oppfatter vr verden gjennom sprket. (Illustrasjon og faglig innhold er hentet fra R.L. Trask og Bill Mayblin: "Introducing Linguistics", Icon Books 2000, s. 54)

Norunn Askeland har skrevet om dette emnet i Tnsberg Blad 31.3.2005, der hun nevner ayamaraindianerne i nord-Chile som et annet eksempel p et folk som ser fortiden foran seg. Sprkforskeren Rafael Nuez oberserverte dette blant annet ved se p hvilken vei ayamaraindianerne pekte nr de snakket om forfedrene sine; de pekte framover. Antropologen Kerim Friedmann har forrig skrevet en ganske krass kritikk av Nuez' artikkel, den finnes her.

En brnn av grt

"Den gode sangen skal forankres i kroppen der sangeren har sin brnn av grt (min utheving)." Denne hrte jeg p P2 6. april 2007, i et program om sang, programleder var Tiril B. Bjrkvold. Metaforen kan muligens spores tilbake til sangpedagogen Oren Brown og hans ideer om "primal sounds", som skal forankres i latter og grt: spedbarnfasens "ur-utrykk".
(Bildekilde: http://www.cambriapineslodgegardens.com/images/well.jpg)

Sette Problemer under Debat

Metaforer fra den militre sone er mye brukt. At en diskusjon kan vinnes eller tapes for eksempel, er n det s sikkert? Metaforer som " g seirende ut av debatten",
" knuse motstanderens argumenter" fr oss til tenke p diskusjon som krig, mener metaforforskere verden over. Hadde man brukt metaforer fra soppens forunderlige verden, med underliggende strukturer av mycel, symbioser med artsfremmede vekster og fruktlegemer som kommer til syne p nye og uventede steder, ja da hadde vi kanskje sett annerledes p meningsutvekslinger? Ordet meningsutveksling er forresten ogs en metafor, hentet fra konomiens verden.

Nedenfor en krigsmetafor av pedagog og lrebokforfatter Herman Ruge, om Georg Brandes' bermte forelesningsrekke Hovedstrmninger i det nittende Aarhundredes Litteratur, der Brandes sa disse ofte siterte ord: "At en Literatur i vore Dager lever, viser sig i at den stter Problemer under Debat."

"Brandes' ord ble et feltrop (min utheving) som ble hrt over hele Norden, og ogs her i Norge kom litteraturen under hans innflytelse." Fra Herman Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag 1956, 8. opplag. Bildet er av Georg Brandes, jeg har ikke klart finne kunstnerens navn. (Bildekilde: http://babel.ruc.dk/tysk/coenk/coenkgif/brandes2.jpg)

Norges Dmring

Tittelen p J.S. Welhavens dikt "Norges Dmring" er selvflgelig i seg selv en metafor. Pedagog og lrebokforfatter Herman Ruge tar tak i metaforen og bygger videre p den i sin omtale av diktet, ikke ulikt det som skjedde med Torbjrn Jaglands bermte metafor fra 1990-tallet: "Det norske hus", der alt fra drivhus til brillehus, riving, bakgrder og verandaer ble brukt i harselasen.

Dette skriver Ruge: "Welhaven mtte dypere ned med sine angrep. Han mtte ha tak i hele vrt norske nybyggersamfunn. [...] Med hele dette samfunn ville han n ta kampen opp, mot dets heseblesende norskhet og dets antidanskhet, og s skrev han Norges Dmring (1834). Demringen betyr jo halvmrket fr soloppgang. Et par ganger i diktet gir Welhaven oss et glimt av soloppgangen. Men ellers fr vi under lesningen uten sammenligning sterkest inntrykk av et folk som famler i halvmrke. Det er da heller ikke rart at boka vakte forargelse rundt i landet. (mine uthevinger). Fra Hermann Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag, 1956. 8. opplag. (Bildekilde: http://www.amotor.no/images/bilreiser/reisereportasjer/finnmark/finnmark_06o.jpg)

Om innestengt bondekultur

"Det er det foreldede og mosegrodde ved denne innestengte bondekultur som [Jonas] Lie har ftt ye p, og boka handler om en som bryter ut, og til sist bringer det nye livs friske rre inn i de stivnede forhold (mine uthevinger)." (Om "Gaa paa!" av Jonas Lie, i Herman Ruge: Litteraturhistorie, J.W. Cappelens Forlag 1956, 8. opplag) Bildet er fra filmen "Deliverance" fra 1972, norsk tittel er "Piknik med Dden". (Bildekilde: http://www.foogle.biz/deliverance_the_movie/deliverance2_guitar.jpg)

Folk og kirke under Svartedauden

Slik str det om en av virkningene av Svartedauden i en samfunnfagsbok for 7. klasse: "Slik kom det store gaver og eiendommer til kirkene i pestrene, og kirken ble en av de store jordeierne i landet. Prestene leste sjelemesser, og folk og kirke ble knyttet sterkere sammen (min utheving)." (Tor Gunnar Heggem og Vesla Lvland: Samfunnsfag 7, ISBN 9788205237155, Gyldendal 1999, s. 9)

(Bildekilde: http://www.forskning.no/Bilder/1042815561.3/1042815561.3_content.JPG)

Norge reiser seg

"Norge reiser seg (min utheving) fra nd og elendighet og folketapet etter svartedauden og ndsrene som fulgte." (Tor Gunnar Heggem og Vesla Lvland: Samfunnsfag 7, ISBN 9788205237155, Gyldendal 1999)

(bildekilde: http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit00/Kart3.jpg)

En bit av en time; et kakestykke ...?

"Nr folk skulle passe tida p fabrikker og andre arbeidsplasser, mtte de vite tida [...] nyaktig. For kunne se deler av timene (min utheving) lettere fant noen p sette p en viser til. Den fikk navnet minuttviseren." (Regnereisen Grunnbok 2b, ACO 1997, s 88)

Stabling av ski, eller skriftforming

En lrer som holdt p med skriftforming i klassen sin, ville ha elevene til forst at skriftbildet blir penere dersom alle oppstrkene p bokstavene peker i samme retning. Mens hun tegnet og viste p tavlen, kom hun p sammenligne bokstavene med ski, stablet opp mot ytterveggen. Str skiene i samme retning, ser det ryddig og fint ut, og de str sttt. Str de p kryss og tvers, faller de sammen i en haug; dette viste lreren med egen kropp, ved illudere en haug med ski som falt sammen, meget instruktivt. Sitert etter hukommelsen, kilde er Norunn Askeland. (Bildekilde: http://www.akeb.no/pictures/ski.jpg)

Stol aldri p en o

p norsk kan ord med lyden [u] skrives bde med o og u, vi skriver Tor, stor, men lumpen, stump. En kreativ lrer laget en gang denne lille huskeregel-metaforen: "Stol aldri p en o". Ved hente et ord fra et annet betydningsomrde, og tillegge bokstavlyden [u] menneskelige egenskaper, hjalp lreren elevene sine stave bedre. Denne har jeg fra en gruppe lrere p videreutdanning ved Hgskolen i Vestfold vren 07. (Bildekilde: http://www.usit.uio.no/it/o.jpg)

I og y de var s kry, de ville ikke j foran seg se

Denne metaforen har nesten alle barn i norsk skole vrt borti. Det dreier seg om skj-lyden, som kan skrives med sj, skj og med bare k foran vokallyden. Det er den sistnevnte skrivemten (sky) som illustreres med denne metaforen, som ogs finnes i flgende variant: "I-en og y-en de skulle til byen, s mtte de j-en, men ville ikke se'en". Kanskje det finnes andre varianter ogs?

Det finnes forresten svidt jeg vet bare ett unntak fra denne regelen: ordet sjy, som er navnet p kraften fra stekt kjtt eller fisk. (Bildekilde: http://www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00020/Sky_Captain_and_the__20767b.jpg)

Likningen: en vekt i balanse

Se p likningen som en vekt i balanse: Det du gjr p den ene siden m du gjre p den andre. Jeg var aldri god i matematikk, men jeg husker den gode flelsen det gav lse likninger og f dem til stemme; rydde opp liksom. Det fltes like tilfredsstillende som det n kan fles rydde i kjellerboden, og mindre anstrengende. Takk til Siri Randem for denne! (Bildekilde: http://www.presse.no/images/vekt.gif)


2x+3=4+x
2x+3-3=4+x-3
2x=x+1
2x-x=x-x+1
x=1

Kjre heis

Ogs en barnekormetafor, eller til musikkundervisning for mindre barn. Vi er i 1. etasje, og skal skli (glissando) ned i kjelleren; g ned med stemmen s langt vi kommer. Heisen gr opp igjen, f eks til 4. etasje, s i kjelleren igjen, s opp i 6. eller s hyt heisen kan g. Vi bruker myk, svak stemme p "o" nr vi kjrer heis. Hensikten her er gi opplevelse av tonehyde, og jobbe med registerutjevning. (Kilde: Siri Randem, medstudent) (Bildekilde: http://adweek.blogs.com/photos/uncategorized/elevator.jpg)

Kongens kor og trollmannens regle

Metaforen er en lek, beregnet p 6-ringer. Formlet er trene diksjon (tekstuttale) og tonedannelse. Lydene p, t og k, samt sch, fremmer kontakten med mellomgulvet, og lyden m gir hodeklang.

Elevene sitter i ring, p stoler. Les historien (finnes i Allabasalla s 43) om kongen som hadde et sangkor, der alle var blitt s hese at han mtte f trollmannen sin til lage trylledrikk til dem. Sangerne til kongen (elevene) m hjelpe til lage drikken. De byer seg over kjelen, rrer rundt med en stor skje og sier: "abba, dabba, sch, sch, abba, dabba, sch, sch". De smaker, og sier: "mmmm, smatt smatt". Har i salt og sier "peteke, peteke", rrer mer, smaker mer osv. Til slutt: abba-dabbareglen en gang til. S er kongens trylledrikk ferdig, alle i koret er blitt friske igjen og kan kjre heis (se "Kjre heis"). Denne kommer fra boka "Allabasalla" (82-03-30087-1) av slaug Berre. Takk til medstudent Siri Randem som tipset meg om denne. (bildekilde: http://www.cslaval.qc.ca/apo/Halloween/Divers/image/cauldron.pict.jpg)

Verbaltoget

Denne metaforen eller bildeframstillingen er en hjelp i bruken av sterke verb som elevene stort sett kjenner hovedbyningen av. Forklaringen er slik: Den frste vognen, og det som str i den, verbet i presens, klarer seg ikke uten sjfr; S. Hvem kan vre sjfr? Jo en mann: he, en dame: she eller (f. eks. i eventyrene): it. Hvis du bruker det verbet som str i den frste vognen, m du alltid ha s med som sjfr hvis det er he, she eller it som gjr noe. Den andre vognen inneholder verbet i preteritum. Den vognen klarer seg alene, blir enten trukket av den frste vognen eller dyttet av den siste. Verbet i den vognen endrer seg aldri, trenger ingen "hjelp"; verbet er uforandret i alle personer. Den siste vognen, som inneholder perfektum partisipp, kan ikke rulle p egen hnd, men m ha en liten hjelpemotor: hjelpeverbene. Derfor m du ikke bruke verbet som str i den siste vognen uten ha med have, has eller had.

Metaforen er tegnet (p serviett) og fortalt av min venninne Marianne Srensen, engelsklrer p Hosletoppen skole i Brum.

17. mai er vi s glad i

Norge har vrt et eget land i hundre r. Fr dette var det frst Danmark, og s Sverige som bestemte over oss. Man kan si at de to landene byttet p oss. For noen hundre r siden bestemte noen viktige menn p Eidsvoll at vi i Norge trengte vre egne regler og lover. Dagen da Grunnloven vr ble bestemt er 17. mai. Grunnloven er den loven som bestemmer over de andre lovene vre. Derfor er nasjonaldagen vr den 17. mai. (Skrevet av to studenter p lrerutdanningen vr 2005).

(Noen stusser kanskje over denne, men det tillegge land og lover viljestyrte handlinger som bytte og bestemme, er metaforer.) (bildekilde: http://interaktiv.vg.no/matogdrikke/bilder/414.jpg)

Byggeklossemodellen (cellene i kroppen)

Alle mennesker m ha mat og drikke for leve. Kroppen er satt sammen av mange celler. Celler er en slags byggeklosser som kroppen er bygd opp av. Alle disse millionene av brikker passer sammen, og blir til et menneske. (Skrevet av en student ved lrerutdanningen, Hgskolen i Vestfold, vr 05.Oppgaven var lage en fagtekst for 3. klasse) (Bildekilde: http://prosjektexpo.hiof.no/expo04/h04t01/www/byggeklosser2.bmp)

Lastebilsjfren Bjarne, eller blodomlpet

Blodet reiser rundt og rundt i kroppen. Jobben til blodet er gi alle delene av kroppen mat og luft. P hjemreisen tar blodet med seg alt sppelet som skal kastes. Vi skal flge bloddrpen Bjarne p en runde rundt i kroppen. Vi kan sammenlikne Bjarne med en lastebilsjfr som kjrer varer rundt til folk og henter sppel hos dem etterp. Bjarne bor inne i blodrene i kroppen sammen med alle de andre bloddrpene. Mange ganger hver dag drar han p rundreise rundt i hele kroppen. P reisen besker han armene, bena, hodet og alle organene i kroppen, for eksempel leveren, lungene, nyrene. Bjarne kan flyte fra sted til sted fordi hjertet er en kjempestor pumpe som pumper blodet rundt i kroppen. Bjarne begynner reisen sin med ta en tur til lungene. Der henter han frisk luft. Etterp reiser han ned til tynntarmen for hente mat og drikke, som kroppen trenger for virke skikkelig. S reiser Bjarne og alle bloddrpene han kjenner, som en rekke med lastebiler fulle av mat, drikke og frisk luft rundt i kroppen og deler ut til alle de som trenger det. P vei tilbake fr Bjarne og de andre med seg alt sppelet som er samlet opp siden sist de var der. Den neste stoppen p reisen til Bjarne er spleplassen. Leveren og nyrene er to spleplasser i kroppen. Helt til slutt leverer Bjarne den gamle og brukte luften i lungene og bytter den med ny, frisk luft. S er Bjarne klar for neste tur rundt i kroppen. (Skrevet av to studenter ved lrerutdanningen, Hgskolen i Vestfold, vren 2005) (Bildekilde: http://animalradio.com/DropBlood.302.jpg)

Den engstelige sjormen, eller plestikk

Skal du lre plestikk, er denne metaforen en god hjelp: Lag en lkke p tauet. Lkka er en innsj. Opp av innsjen kommer en sjorm (tauenden). Den blir skremt og gjemmer seg bak et tre (den andre tauenden som stikker opp bak "sjen"), og stikker s hodet ned i vannet igjen. Dermed er plestikket laget! Kilden min er hgskolelektor Ommund Vareberg, med oppvekst i Speiderbevegelsen. (Bildekilde: http://www.speider.org/Tips/Knuter/Palestikk.gif)

Dette er nok en internasjonal metode (speiderbevegelse og knuter finnes som kjent i mange land), her er en animasjon som viser det samme, men her er hovedpersonen en hare, ikke en sjorm. (Se ogs den lille sangen om rettmasker under Kunst og hndverk-metaforer, der er det ogs en hare i hovedrollen.)

Sanglrer-metaforer

Utallige er de metaforer sanglrere har brukt og bruker for f sine elever til forst dette med tonedannelse, sttte, overtoner og resonans. Det er et vanskelig felt forklare, s det er ikke rart at metaforene florerer, gode og mindre gode. Trekk tonen p deg, drikk tonen med ynene (alle som har hatt Marit Isene som sanglrer kjenner disse), tenk at du er en elefant som balanserer p line, tenk at du har champagne i magen, teksten roterer p en strikkepinne mellom ynene dine ... et lite utvalg. Dette med drikke tonen og trekke den p seg handler om at man ikke skal forsere frem tonen, men la den flyte. Du skal ta toget mens stemmen str igjen p stasjonen ... er en annen mte si det p som muligens fungerer bedre. (Bildekilde: http://img.slate.com/media/1/123125/123073/2093532/2096400
/040310_FatOpera.gif)

The second rabbit, eller gjenta et musikalsk virkemiddel

The second rabbit eller Kanin nummer to er en korpedagogisk metafor, som forklarer at hvis en musikalsk frase gjentas, noe som skjer hele tiden i musikk, m man gjre noe annet og mere ut av den enn frste gang man presenterer den. En tryllekunstner trekker en kanin opp av hatten sin, og publikum gisper. Etter en stund trekker han opp en til, men denne m vre strre enn den frste, hvis ikke oppnr han ikke effekt hos publikum. Metaforen har jeg lrt av Terje Kvam, mangerig kantor i Oslo Domkirke, og dirigent for Oslo Domkor.
(bildekilde: http://www-128.ibm.com/developerworks/web/library/wa-ajaxintro6/
rabbit-out.jpg)

Juletreet, eller synge med kropp og hode integrert

En metafor fra barnekor-pedagogikkens verden: Du er et juletre med stjernen tent. Slik forstr barna at de skal ha kontakt med kroppen nr de synger, at tyngdepunktet skal vre lavt, og at de samtidig m f resonans i skallen. Det gir en fin og klar tone. Kilde: Terje Kvam. (Bildekilde: http://www.klovn.no/juletre.gif)

Lidt om Jorden og Folkene Paa den

Her flger et utdrag fra en over 200 r gammel lrebok av presten Simon Kildal. Boka er fra 1804, og har flgende tittel: velse-Bog til Bokstav-Kjendskab, riktig Staven og Retlsning, bestemt til Vejledelse for Forldre og Ungdomslrere, som ville komme deres vigtige Kald ihu: at anfre Brn paa en fornuftig Maade til at lse, tnke og frygte Gud. Til Brug med Drngebrn. Teksten inneholder ikke en, men mange metaforer:

"Du har vel seet mit Barn! hvorledes Fluerne kunne gaae rundt om get, baade oven og neden under? Saaledes boe, reise og seile Mennesker rundt om Jorden, der er rund som et g, og noget aflang.
Jorden er som en Moder, der br alle sine Brn paa sig, og fder dem indtil den gjemmer dem i sit Skjd. Den velter sig om sig selv i henved 24 Timer med sin store Skare i rolige hastige Fremlp om Solen i 365 Dage og 6 Timer. Men saa maatte jo Brnene falde hovedkulds ned? Falde vel Fluerne, som sidde under get, ned? Nei! Alle disse Jordens Brn, Mennesker og Dyer ere mange og mange Slags; nogle Mennesker og Folk ere hvide i Huud, andre brungule, nogle sorte, andre kobberfarvede, nogle brunrde, nogle gulaktige, nogle lysebrune. De boe alle rundt omkring Jorden. Hvert folkeslag (Nation) i deres Landstykker og Landstrkning leve ved den almktige Gud, saa lnge som han vil, drage deres Aande, forfriskes, trives og opholdes i den sunde qvgsomme luft, som omgiver Jorden allevegne, liksom gehviden omgiver Blommen.
O, alt det som haver Aande love Gud! min sjel lov Herren! Gud har gjort at alle Folk nedstamme fra eet Blod!"

For deg som er interessert i lrebokhistorie: "De umistelige Bger" er et prosjekt for gjre eldre lrebker tilgjengelig p nettet. Prosjektet er et samarbeid mellom mellom Hgskolen i Vestfold og Nasjonalbiblioteket, og det har mottatt sttte fra Norges forskningsrd og Kulturnett Norge. Forelpig er 13 eldre abc-bker lagt ut i fulltekst, og flere kommer.

En rd trd, eller sammenheng i tekst

Metaforen "rd trd" er kjent av de fleste, og sier noe om koherens (sammenheng) i tekst. Enkel og velbrukt metafor som ikke har mistet sin virkning trass i flittig bruk. (Ida WH) Bildet er "Rd trd", billedvev av Kari Vevle, 1999. Bildekilde: www.kik.no/verk.jsp?id=T7096509)

Hva er historie, og hva er geografi? En metafor om fagforstelse

Tenk deg en scene s dyp at ingen kan se hvor den slutter. Det er historien. Og den foregr i et landskap s svrt at ingen yne fr det med seg. Det er geografien.
Foran alt sammen henger et sceneteppe som strekker seg langt inn i himmelen. Ingen kan fjerne det teppet. Men det gr an trekke til side en flik og f et gltt. Denne lreboka er et slikt gltt. (Egil Brre Johnsen: Verden, O-fag 4-6, Aco 1992)

Iskremen, eller tekstens oppbygning 2

Iskremen brukes for visualisere oppbygningen av en avisartikkel. I motsetning til fisken, som viser en tekst der avslutningen har et sluttpoeng (fiskens hale) skal avisartikkelen ha alt det viktigste stoffet i starten (toppen av isen), tittelen er cocktailbret som gir lyst til ta fatt. Skal noe kuttes, skal det kunne kuttes bakfra, da kutter man bare vekk kjeks, og taper lite av innholdet. (Ida WH) (bildekilde: http://www.displayit-info.com/food/images/desserts/2432.jpg)

Fisken, eller tekstens oppbygning 1

"Fisken" er en klassiker, som skal vise elevene hvordan en tekst er oppbygd: En hode med kjeft
som griper fatt (anslaget), en kjttfull kropp der maten sitter (hoveddelen) og en hale som kan sl et slag (sluttpoenget) (Ida WH) (bildekilde: http://lexin.no/lexin/jpegs/all/nim25fisk.jpg)

Scenen, eller preteritum/perfektum p fransk


Denne scenen forklarer nr man skal bruke de to fortidsformene preteritum og perfektum p fransk. Preteritum viser en tilstand (bakgrunnen) mens perfektum viser hendelser (forscenen). Metaforen har jeg lrt av Paulette Marty, fransklrer ved Ringstabekk ungdomsskole i Brum, og tegningen har jeg tegnet selv.

Kone med sjal, eller rette masker

Det strikke rettmasker blir lettere hvis du tenker p en kone som gr inn gjennom en dr, tar p seg et sjal og gr ut av den samme dra. Denne metaforen har jeg lrt av moren min, hun het Liv Lchen (senere Heiberg), gikk p Bestum skole p 1920-tallet og og ble en klpper til strikke. Det hrer med til historien at i begynnelsen s falt mange av konene ned i kjelleren, uten sjal.

En annen variant som jeg har ftt av Nina Thuv, er denne: Du gr inn i banken, tar ut penger, gr ut og bruker opp pengene. (bildekilde: http://www.pinnsvindesign.no/strikkeskole.htm#Patentstrikk)

Fjellet, eller franske verb som byes med tre

Det er muligens noe p kanten kalle denne "fjell-regelen" for en metafor; det er nok heller en billedlig framstilling.Jeg har likevel valgt ta den med, fordi den er instruktiv og lrer elevene p en veldig visuell og letthusket mte hvilke verb som byes med hjelpeverbet tre ( vre) p fransk. Det finnes flere franske verb som byes med tre, men disse er de vanligste. Kan man disse er man godt hjulpet. Denne vet jeg ikke hvor jeg har lrt, alle fransklrere kan den. Muligens kan den ogs brukes p tysk: Er ist geboren, er ist gegangen, osv. Tegningen er tegnet av meg selv.