b og d

d har sekk på ryggen, b har mage. Kilde: Kari Rud. Tegningen er laget av min mann, Toralf Sandåker.



Byer i Baltikum

Min stesønn Gustav Sandåker Tangen, 14 år, hadde en lærer på Træleborg skole i Tønsberg da han gikk der: Morten Torkildsen. Gustav sier at Morten er en kjempeflink lærer og at han hadde masse metaforer og regler på lur, som gjorde at de husket stoffet kjempegodt. Ett eksempel er hovedstadene i henholdsvis Estland og Litauen. Elevene lærte først Tallinn, og for å lære Vilnius var metaforen: Ikke tam, men vill. (Bildekilde: http://plasma.nationalgeographic.com/mapmachine/)

Mer om tråd

Vi tar opp tråden fra i går / fra forrige uke / fra ??? er en metafor det nesten ikke er til å unngå at man bruker når man er lærer. Svært ofte ringer det ut midt i noe, og tråden blir hengende.
(Bildekilde: http://www.mamut.com/homepages/Norway/1/8/ pertonella/korssting.jpg)

Spredning

En metafor jeg i sin tid lærte av kolleger på Ringstabekk skole, og som jeg selv har brukt, er denne: Det gjelder å spre møkka. Den betyr, enkelt og brutalt, at når man skal sette sammen klasser eller elevgrupper så prøver man å fordele de elementene som erfaringsmessig vil skape problemer; bråkmakerne, underyterne, kranglefantene osv. Det høres respektløst ut og er det selvsagt også, men det er likevel en talende metafor. (Bildekilde: http://popgen.unimaas.nl/~jlindsey/ commanster/Habitat/Microhabitat/dung.jpg)

Autister og tårn

De andre grensetilfellene hittil her i Metaforbanken er grensetilfeller i kraft av sin litt tvilsomme karakter som metafor. Denne her er blant dem fordi den strengt tatt ikke har noe med undervisning å gjøre; den kommer fra Eirik Newths populærvitenskapelige program Superstreng den 30. oktober 2006. Så altså ikke undervisning i klasserommet, men heller folkeopplysning; en utvidet form for undervisning. Barnepsykiater Eili Sponheim snakker her om autisme, blant annet om autister av typen Rain man (bildet), som er kjempegode på spesielle felt. De bygger opp tårn av kunnskap på de områdene de interesserer seg for, sier hun i dette programmet. Jeg tok den med, ikke minst fordi man møter en del diagnoser i klasserommet, og fordi det er en uttrykksfull og presis metafor. Det er verd å skjenke selve tårn-metaforen en tanke: Hvis man hadde snakket om en forsker som hadde arbeidet med et felt, hadde man neppe snakket om tårn, men kanskje heller hull i bakken: om å fordype seg? Tårn kan lett gi assosiasjoner til noe unyttig, noe overflødig, tenk på elfenbenstårn for eksempel. (Bildekilde: http://www.scienceclarified.com/images/uesc_09_img0509.jpg)

Det periodisk musikalske system

Siden preposisjonsdiktet nedenfor kom med under grensetilfeller, ble det fristende å også ta med Tom Lehrers fantastiske sang The elements, som simpelthen er det periodiske system - sunget! Også her kan man kanskje si at det dreier seg om en metafor, siden man henter innholdet fra naturvitenskapens, og formen fra poesiens og musikkens verden?

Lovlydig mot åndsverkloven siterer jeg bare en fjerdelel av sangen, trekk pusten før den begynner, her er teksten hvis du vil henge med i svingene. Lytt også til Lehrers fantastiske pianospill, han akkompagnerer selvsagt seg selv. Tom Lehrers produksjon må gjenoppdages av nye generasjoner, og The elements kan sikkert brukes i naturfagtimene, som et lite avbrekk fra formlene? Jeg har selv brukt den i engelsktimene, og med suksess. Bildet av Lehrer er fra 1960, han er født i 1928.

Preposisjonsdiktet

av etter om mot med
fra før til hos ved
bak blant på i mellom
foran uten under over gjennom


Jeg er ikke helt sikker på om dette er en metafor, men jeg har akseptert den under tvil, fordi den henter sin form fra et annet område enn grammatikken: nemlig fra poesien. Formålet er å huske hva som er preposisjoner: hvem skulle trodd at man kunne lage et dikt av dem? Takk til Christine Barland, som i sin tid lærte denne av Dorothea Bjelland på Presterød skole i Tønsberg.

Tyske briller

Der Junge an den ich denke / Gutten som jeg tenker på (se tegningen)
Denne har jeg fått av Christine Barland, tidligere kollega. Den stammer fra hennes tysklærer. Metaforen viser ved hjelp av brillene og hjertet at mens verb og preposisjon, "tenker på", står sammen på norsk (i hjertet), står de atskilt på tysk: "an ... denke" (i hvert sitt brilleglass). Tegningen har Christine laget.

Kjøtt på beinet

Eleven (eller studenten) har laget seg en problemstilling, noe han/hun vil finne ut noe om. Så gjelder det å få kjøtt på beinet. Brukt av utallige lærere, også av en av mine: Tollef Thorsnes. (Bildekilde: http://www.aronmat.no/filarkiv/Image/produkter/fenalar.jpg)

Å kna

MIn lærer på masterstudiet, Tollef Thorsnes, snakker mye om å kna begreper og problemstillinger. Metaforen å kna sier etter mitt syn mye fornuftig om det som skjer i denslags prosesser; når man knar deig, vender man innsiden ut i materialet og tømmer det for luftblærer. Produktet skal bli til noe nærende og velsmakende, brød, eller kunnskap. (Bildekilde: http://www.nrk.no/img/79133.jpeg)

Om aksenter på fransk

Accent aigu (´) går mot sky, accent grave (`) går mot grav, lærte jeg av min fransklærer Irakli Gordelatze på Hartvig Nissens skole i Oslo i 1970, og jeg har lært den videre til egne elever på Ringstabekk ungdomsskole i Bærum. Problemet med metaforen er at den hjelper deg til å huske hvilken av aksentene som heter det ene og det andre (egentlig bare nyttig når noen staver et navn for deg på fransk), mens den ikke er til noen særlig hjelp når det gjelder når du skal bruke de respektive aksentene. Skjønt: påpeker man at lyden "y" er trang, i motsetning til "a", så lager man vel en kobling? (Bildekilde: http://www.france-langue.fr/vote/img/v_accents.gif)

Hukommelsen = harddisken?

Det er blitt svært vanlig å snakke om RAM og harddisker i forbindelse med hjerne og hukommelse. Vi legger noe på, eller laster opp noe fra, harddisken. Det er interessant at den rådende teknologi legger føringer på en del metaforbruk; for eksempel ble det etter den industrielle revolusjon vanlig å sammenligne kosmos med et maskineri, noe som antageligvis ville ha virket meningsløst i for eksempel antikken, og som faktisk i dag virker litt gammelmodig. (Bildekilde: http://content.answers.com/main/content/img/CDE/HARDDISK.GIF)

Avtagende måne (ne)

Kommaregelen om nymånen (Kategori Naturfag) har sitt motstykke i denne: Når man kan skrive en liten a med månen, så er den avtagende. Denne har jeg lært av min kjære tante Sonia Løchen (1908-1998). Hun lærte meg masse om naturen.

Antagonisten og protagonisten

Venninne og tidligere kollega fra Skagerak International Primary School i Sandefjord, Katharine Stavrinou, viser et lite "one-woman-show" for elevene sine når de skal lære litteraturanalyse, og når de skal skrive fortellinger selv. Formålet er å lære dem hva antagonisten og protagonisten er, og (i noen tilfelle også offeret; the victim). Det kan være interessant for norske lærere å merke seg at helt ned i tredje klasse lærer elevene disse begrepene, noe som ikke på noen måte gjør stoffet abstrakt og utilgjengelig. Det er ikke ordene, men måten man arbeider pedagogisk, som er utslagsgivende for om elevene greier å tilegne seg stoffet. Katharine er forøvrig nøye med å beklage at denne sketsjen er "macho" og fremstiller en kvinne som underlegen, men hun presiserer at man fint kan bytte roller i sin egen versjon. ;-)

Klikk på bildet for å se sketsjen, en 30 sekunders Quick Time-film, 2,9 MB. Quick Time kan lastes ned her.

Her er teksten:
Kathy: ok, this is a little skit to help you remember protagonist and antagonist, and it goes like this:
P: I can't pay the rent!
A: But you must pay the rent!
P: I can't pay the rent!
A: But you must pay the rent!
P: I can't pay the rent!
A: But you must pay the rent!
P: I can't pay the rent!
A: But you must pay the rent!
V: I'll pay the rent.
P: My hero!

Å skrelle løken

Min venninne og tidligere kollega fra Skagerak International Primary School i Sandefjord, Katharine Stavrinou, bruker løken som metafor når hun skal lære elevene Inquiry (forskningsmetode). Tar du bort ett lag, finner du nye under. Mange nordmenn kjenner denne metaforen fra siste akt i Ibsens Peer Gynt, der viser den til Peers kjerneløse personlighet, men lag på lag er det der også. (Bildekilde: http://www.ieoonions.com/images/sales/yellow_onion.jpg)

Fjell og dype daler

Ravi bruker stadig metaforer i sine omtaler av musikalske fenomener i programmet "Landeplage". Dynamikk var det musikkuttrykket han skulle forklare i gårsdagens program, og han gjorde det ganske enkelt slik: Ned i dalen og opp på fjellet. Det enkleste er ofte det beste ... (Bildekilde: http://www.fjords.com/storen2.jpg)

Askeladden

I sitt TV-program "Landeplage" i dag 7. mai 2007 hadde Ravi en fin metafor da han beskrev oppbygningen av Åge Aleksandersens "Mykje lys og mykje varme". Han viste ved å trekke krittstreker på tavla hvordan bandet legger på flere instrumenter og kor for hver gang refrenget kommer, slik at låta stiger i intensitet hele tiden, akkurat som Espen Askeladd som tusler hjemmefra liten og fattig, men som blåses opp gjennom hele eventyret og ender med prinsessa og halve riket. Askeladden er her avbildet i Erik Werenskiolds versjon. (Bildekilde: http://www.eventyrlyst.com/jpg/askeladden.jpg)

Å tute med ulver

Såkalte medløpere (også en metafor) er et stort problem i mobbesaker. Å lære elevene uttrykket å tute med de ulver som er ute kan være bevisstgjørende. Av og til man kanskje tute med dem, det kan man diskutere med klassen. (Bildekilde: http://www.dagbladet.no/dinside/2001/01/12/ulv2.jpg)

Metafor til hjelp for sengevætere

Barnepsykologene Joyce C. Mills og Richard J. Crowley arbeidet med metaforer i behandlingen av en åtte år gammel gutt, som var sengevæter. De brukte fortellingen om en liten sirkuselefant som ikke klarte å holde et kar med vann slik de andre kunne; han kunne ikke holde på vannet (med snabelen!). En klok gammel kamel (de kan jo holde på vann) hjelper elefanten så han lærer kunsten. Behandlingen lyktes, og kan stå som et eksempel på hvilken kraft metaforene kan ha i tankelivet vårt. (Kilde: Helge Svare: Livet er en reise) (Bildekilde: http://www.addall.com/detail/1591472482.html)

Vannbeholdere

Kaktuser og sukkulenter er vannbeholdere. Takk til Kari Rud. (Bildekilde: http://www.kaktus-net.de/image/kaktus3.JPG)




Nymåne

For å huske forskjellen på ny og ne, er denne fin: Når månen er som et komma, så kommer'n. Takk til Kari Rud. (Bildekilde: http://home.online.no/~rhagen2/galleri/luna_ny.jpg)



Frøspredning

Frøspredning: Frø bruker mange måter å komme seg rundt på. Noen sitter som passasjerer i pelsen til dyr, mens andre flyr omkring som helikoptere, som for eksempel frøene til løvetannen. Andre igjen får seg en flytur i fuglemager. Takk til Siri Randem. (Bildekilde: http://pharm1.pharmazie.uni-greifswald.de/allgemei/koehler/koeh-135.jpg)

Læreren er en gartner

Den pedagogiske filosofen John Dewey, som blant annet sto for begrepet "learning by doing" så på læreren som en gartner. Dersom man bare ga elevene næring og godt jordsmonn, ville de vokse og gro ... helt av seg selv ... mente Dewey.Takk til Werner Halle for denne. (Bildekilde: http://www.splat.dircon.co.uk/pix/gardener.jpg)

Blokkfløytespill

Musiker Johan Nicolai Mohn, som leder Blokkfløytistene St. Sunniva i Oslo, bruker denne metaforen til nybegynnerelever som ikke helt mestrer å få lyd i fløyta: Fløyta er en sprøyte med fin rødmaling, eller kobber-farge, og du skal sprøyte fargen på veggen foran deg. (Bildekilde: http://www.bodildiesen.no/)

Silketeppe

Av Tone Margaret Wik, sanger og dirigent for Steinerskolens jentekor i Oslo, har jeg fått disse to metaforene, som hun bruker til oppvarming: Å være på et magisk silketeppe (synge med glissando opp og ned). Å stå fast med begge beina i leire og prøve å komme løs; bevege seg hit og dit med kroppen mens beina står fast i gulvet (gir økt kroppsbevissthet). (Bildekilde: http://www.rsio.no/jentekoret/)

Drømmemetaforer

"Drømmen er kongeveien til det ubevisste," sa Sigmund Freud.

Jeg har arbeidet en del med mine egne drømmer, og har gjennom det erkjent slike metaforer, ikke bare forstått dem på akademisk vis. Et tema var angst for egen kraft og styrke. Jeg hadde mange drømmer som handlet om dette, blant andre denne: Jeg førte et helikopter som jeg visste var ladet med farlig elektrisk strøm, derfor styrte jeg ned mot tretoppene og lente meg ut av førersetet for å ta tak i en furutopp. Dette var noe jeg måtte gjøre, etter drømmens logikk. At dette skulle vise meg at jeg ledet vekk strømmen (kraften) fra meg selv, fordi jeg opplevde den som truende og farlig, forstod jeg ikke før det ble påpekt av veilederen min, men da var jeg øyeblikkelig sikker på at det stemte. Da jeg senere drømte at jeg så en ørn sitte i gangen i huset mitt, og løp og hentet de andre for å vise den fram, var det grunn til å feire: jeg var ikke lenger redd for kraften, men turte å vise den fram.

Her er et sitat fra boka Nattkino av den norske drømmeforskeren Jon Tolaas, der han skriver veldig fint om metaforer og drømmeliv.
(Bildekilde: http://www.desy.de/fortbildung/2006/Vortraege-oeffentlich2006/ Gerisch/freud.jpg)

Don Quijote?

Å undervise er som å slåss mot vindmøller, mye fekting og du flyr rundt og rundt.
Sånn kan det føles ja, og de som ikke har prøvd det, aner ikke hvor mye krefter man bruker og hvor utmattet man kan bli. Ikke hvor moro det kan være heller. Takk til Siri Randem. (Bildekilde: http://images.easyart.com/i/prints/rw/lg/2/5/
Pablo-Picasso-Don-Quixote-25642.jpg)

Penger på konto

Å undervise er som å ha en konto i banken, du må sette noe inn før du kan hente noe ut.
Denne refererer til at selv om elevene har mye iboende kompetanse som levende mennesker, må du som lærer sørge for at de har visse kunnskaper inne før du begynner å "etterspørre" dem. Takk til Siri Randem. (Bildekilde: http://www.velferdstinget.no/bilder/penger.jpg)

Å stå på noens skuldre

Det å stå på noens skuldre i læringssammenheng er en metafor for å bygge på andres kunnskap. Uttrykket brukes ofte i forskningens verden (å stå på skuldrene til andre forskere), men det kan vel egentlig brukes på mange nivåer. Takk til Siri Randem for denne. (Bildekilde: http://www.psy.ku.dk/
vaerksted/Lejf/Sorte_indien/Image5.gif)

Å surfe

Å surfe på sin egen bølge er en fin metafor for å oppleve flyt i læringsarbeidet. Når man er i gang med et læringsprosjekt, gjerne ett som innebærer både praktisk og teoretisk arbeid, kan man oppleve å glemme tid og sted fullstendig, det er en herlig følelse. "Å fortape seg" blir det også kalt. Takk til medstudent Siri Randem, jeg "stjal" denne læringsmetaforen fra hennes musikk-nettsted, aom heter Musikkrommet: En metafor så god som noen. (Bildekilde: http://www.globalsurfers.com/uploads/siargao_surfing.jpg)

Gullkorn

"Dere får ikke med dere alle mine gullkorn hvis dere ikke lytter", pleide en humoristisk ungdomsskolekollega av meg å si for å få klassen sin til å roe seg. Det hjalp kanskje litt. Et gullkorn er en innarbeidet metafor for noe som er bra, noe som kommer innimellom noe annet og mer vanlig, slik gode poenger i en tale gjør for eksempel. (Bildekilde: http://www.albanet.se/albanet-steinbildeoversikt/Gull.jpg)