Madame Bovary og Laterna Magica

Professor Juliette Frølich, en av mine lærere ved Romansk institutt ved Universitetet i Oslo, som dessverre døde altfor tidlig i 2004, holdt en fascinerende forelesningsrekke for oss mellomfagsstudenter i fransk i 1974. Den handlet om Gustave Flauberts klassiske roman Madame Bovary. Frølich brukte da en Laterna Magica som metafor for romanen. Slik jeg husker dette (notatene er dessverre ikke å oppdrive) så viste hun oss at romanen kunne leses som en Laterna Magica-metafor på mange nivåer: Flauberts meta-forhold til selve skriveprosessen var ett av dem; Emma Flauberts liksom-liv; et vrengebilde av et liv basert på dårlige romaner, var et annet, og det var flere: som lesere får jo også vi et innblikk i Emma Bovarys liv på samme måte som tilskuerne (kikkerne) fikk i en Laterna Magica; en av filmens forløpere.

I Bokklubbens utgave av denne romanen har Juliette Frølich skrevet etterordet. (Bildekilde: http://www.br-online.de/kultur-szene/thema/animationsfilm/foto/pop_
magica.jpg)

Svake verb

Jeg har ofte brukt denne i klasserommet selv, men husker ikke lenger hvem jeg har lært den av, det var en av mine egne lærere på 60- eller 70-tallet. Jeg husker at jeg hadde problemer med å huske hvilke verb som var sterke og hvilke som var svake, helt til noen lærte meg denne: Svake verb er så svake at de må gå med stokk. Det er verb-endelsene som er stokken.