Byer i Baltikum

Min stesønn Gustav Sandåker Tangen, 14 år, hadde en lærer på Træleborg skole i Tønsberg da han gikk der: Morten Torkildsen. Gustav sier at Morten er en kjempeflink lærer og at han hadde masse metaforer og regler på lur, som gjorde at de husket stoffet kjempegodt. Ett eksempel er hovedstadene i henholdsvis Estland og Litauen. Elevene lærte først Tallinn, og for å lære Vilnius var metaforen: Ikke tam, men vill. (Bildekilde: http://plasma.nationalgeographic.com/mapmachine/)

Tidslinja

I nesten alle lærebøker i historie finner vi tidslinjer, som er en visualisering av tidsforløp. Dette forløpet leses fra venstre mot høyre (eldste hendelser til venstre), ovenfra og ned (eldste hendelser øverst) eller nedenfra og opp (nyeste hendelser øverst). Vi ser på denne framstillingsmåten som helt naturlig. Den bygger imidlertid på en kulturbetinget rotmetafor, nemlig den at tiden står stille og at vi beveger oss langs den, med ryggen mot fortiden og ansiktet mot fremtiden. Dette er ikke den eneste måten å se på et tidsforløp. De gamle grekere så det annerledes: De stod stille, mens tiden kom bakfra og "tok dem igjen". Slik var fremtiden bak dem (den kunne de jo ikke "se") og fortiden foran dem (den kjente de jo, den kunne de "se"). Egentlig er dette en vel så logisk tidsmetafor, men for oss virker den fremmed. Dette henger kanskje sammen med språkbruk om tid; vi bruker jo steds- og retningsmarkørene "foran", "bak", "deretter", "så" osv om tid i alle sammenhenger. Dette er et eksempel på at vi former og oppfatter vår verden gjennom språket. (Illustrasjon og faglig innhold er hentet fra R.L. Trask og Bill Mayblin: "Introducing Linguistics", Icon Books 2000, s. 54)

Norunn Askeland har skrevet om dette emnet i Tønsberg Blad 31.3.2005, der hun nevner ayamaraindianerne i nord-Chile som et annet eksempel på et folk som ser fortiden foran seg. Språkforskeren Rafael Nuñez oberserverte dette blant annet ved å se på hvilken vei ayamaraindianerne pekte når de snakket om forfedrene sine; de pekte framover. Antropologen Kerim Friedmann har forørig skrevet en ganske krass kritikk av Nuñez' artikkel, den finnes her.

Folk og kirke under Svartedauden

Slik står det om en av virkningene av Svartedauden i en samfunnfagsbok for 7. klasse: "Slik kom det store gaver og eiendommer til kirkene i pestårene, og kirken ble en av de store jordeierne i landet. Prestene leste sjelemesser, og folk og kirke ble knyttet sterkere sammen (min utheving)." (Tor Gunnar Heggem og Vesla Løvland: Samfunnsfag 7, ISBN 9788205237155, Gyldendal 1999, s. 9)

(Bildekilde: http://www.forskning.no/Bilder/1042815561.3/1042815561.3_content.JPG)

Norge reiser seg

"Norge reiser seg (min utheving) fra nød og elendighet og folketapet etter svartedauden og nødsårene som fulgte." (Tor Gunnar Heggem og Vesla Løvland: Samfunnsfag 7, ISBN 9788205237155, Gyldendal 1999)

(bildekilde: http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit00/Kart3.jpg)

17. mai er vi så glad i

Norge har vært et eget land i hundre år. Før dette var det først Danmark, og så Sverige som bestemte over oss. Man kan si at de to landene byttet på oss. For noen hundre år siden bestemte noen viktige menn på Eidsvoll at vi i Norge trengte våre egne regler og lover. Dagen da Grunnloven vår ble bestemt er 17. mai. Grunnloven er den loven som bestemmer over de andre lovene våre. Derfor er nasjonaldagen vår den 17. mai. (Skrevet av to studenter på lærerutdanningen vår 2005).

(Noen stusser kanskje over denne, men det å tillegge land og lover viljestyrte handlinger som å bytte og å bestemme, er metaforer.) (bildekilde: http://interaktiv.vg.no/matogdrikke/bilder/414.jpg)

Lidt om Jorden og Folkene Paa den

Her følger et utdrag fra en over 200 år gammel lærebok av presten Simon Kildal. Boka er fra 1804, og har følgende tittel: Øvelse-Bog til Bokstav-Kjendskab, riktig Staven og Retlæsning, bestemt til Vejledelse for Forældre og Ungdomslærere, som ville komme deres vigtige Kald ihu: at anføre Børn paa en fornuftig Maade til at læse, tænke og frygte Gud. Til Brug med Drængebørn. Teksten inneholder ikke en, men mange metaforer:

"Du har vel seet mit Barn! hvorledes Fluerne kunne gaae rundt om Æget, baade oven og neden under? Saaledes boe, reise og seile Mennesker rundt om Jorden, der er rund som et Æg, og noget aflang.
Jorden er som en Moder, der bær alle sine Børn paa sig, og føder dem indtil den gjemmer dem i sit Skjød. Den velter sig om sig selv i henved 24 Timer med sin store Skare i rolige hastige Fremløp om Solen i 365 Dage og 6 Timer. Men saa maatte jo Børnene falde hovedkulds ned? Falde vel Fluerne, som sidde under Æget, ned? Nei! Alle disse Jordens Børn, Mennesker og Dyer ere mange og mange Slags; nogle Mennesker og Folk ere hvide i Huud, andre brungule, nogle sorte, andre kobberfarvede, nogle brunrøde, nogle gulaktige, nogle lysebrune. De boe alle rundt omkring Jorden. Hvert folkeslag (Nation) i deres Landstykker og Landstrækning leve ved den almæktige Gud, saa længe som han vil, drage deres Aande, forfriskes, trives og opholdes i den sunde qvægsomme luft, som omgiver Jorden allevegne, liksom Ægehviden omgiver Blommen.
O, alt det som haver Aande love Gud! min sjel lov Herren! Gud har gjort at alle Folk nedstamme fra eet Blod!"

For deg som er interessert i lærebokhistorie: "De umistelige Bøger" er et prosjekt for å gjøre eldre lærebøker tilgjengelig på nettet. Prosjektet er et samarbeid mellom mellom Høgskolen i Vestfold og Nasjonalbiblioteket, og det har mottatt støtte fra Norges forskningsråd og Kulturnett Norge. Foreløpig er 13 eldre abc-bøker lagt ut i fulltekst, og flere kommer.

Hva er historie, og hva er geografi? En metafor om fagforståelse

Tenk deg en scene så dyp at ingen kan se hvor den slutter. Det er historien. Og den foregår i et landskap så svært at ingen øyne får det med seg. Det er geografien.
Foran alt sammen henger et sceneteppe som strekker seg langt inn i himmelen. Ingen kan fjerne det teppet. Men det går an å trekke til side en flik og få et gløtt. Denne læreboka er et slikt gløtt. (Egil Børre Johnsen: Verden, O-fag 4-6, Aco 1992)