I en bakevje

Menneskelivet er som en pinne i en elv. Det begynner i en liten bekk, og seiler ut på den store elven, som skal ut til det dype havet. Dessverre lander mange i tredveårsalderen i en bakevje. Der forblir de som evige tredveåringer, snurrende rundt i de samme aktivitetene og tankene resten av livet.

Fra Henning Dunker, fetter. For Henning handler metaforen om evne til erkjennelse og dypere forståelse, men andre vil kanskje tolke den mer bokstavelig og tenke på om man kommer seg noen vei i mer konkret betydning (se Anne-Briths kommentar om kruslinger).

(Bildekilde: http://home.online.no/~thansem/bakevja.jpg)

Jakthund på søndagstur

engelsksetter
En metafor om mangel på fokus og fordypelse i menneskers liv er denne: Mange mennesker lever som en fuglehund på søndagstur. De løper kaotisk frem og tilbake med tunga ut av halsen, snuser litt her og snuser litt der. (Er ikke helt sikker, men tror dette er hentet fra Trond Berg Eriksen: Egne veier. Den som vet bedre må melde seg.)

(Bildekilde: http://bretinden.com/images/bfbilder/070731/070731-01.jpg)

Om å ro

Lodve Solholm, leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen, kom med følgende metafor på Dagsrevyen i dag: "I Kontroll- og konstitusjonskomitéen ror vi ett nes av gangen. Nå skal vi føst lese igjennom dokumentene, så får vi se videre." (fritt sitert).
Bildekilde: /http://www.twu.ca/life/wellness/recreation/clubs/Rowing/rowing-logo.jpg)

Kloakken

Jørn Magdahl, fagleder ved Greveskogen videregående skole og forfatter av boken Meningsløst god! om 24 års heismontørhistorie, kom med følgende metafor om hvorvidt det er meningsfullt [sic!] å grave seg ned i uenigheter og stridigheter på en arbeidsplass: Det spørs om vi skal bade i kloakken for å rense'n eller for å bli skitne sjøl.

Magdahl har lånt dette fra Henrik Ibsen, og historien er denne: Ibsen ble engang anklaget for å ligne den franske naturalistiske forfatteren Émile Zola. De skrev begge om menneskelig kloakk, mente anklageren. "Det er mulig", skal Ibsen ha svart. "Forskjellen er at Zola går i kloakken for å bade. Jeg går ned dit for å renske opp."

(Bildekilde: http://www.jefftraynor.com/paris/around/sewer.jpg)

Livet i hendene

På sykepleierskolen har jeg lært en metafor av K.E. Løgstrup (Den etiske fordring): Du har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde en bit av dets liv i din hånd.

Ragnhild Baartvedt Birkelund

En Metaforbanker (Annr Brith, se også kommentar til innlegget) har senere kommet med sitatet i helt korrekt form:

"Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd" ("Den etiske fordring", Gyldendal 1956/1991, s 25).

Dette er det ordrette sitatet, tatt ut av en lengre sammenheng/en drøfting om de etiske perspektivene ved å være mennesker henvist til hverandre. Det har altså hatt en utrolig slagkraft når det gjelder siteringsindekser osv, men blir ofte sitert unøyaktig.

Litt lengre ut i sitt resonnement skriver Løgstrup dette:

" Så vist som et menneske med den tillid, det viser eller begærer, giver mer eller mindre af sit liv i den andens hånd, så vist hører fordringen (den etiske fordringen, som hele verket handler om [ab]) om at tage vare på det liv med til vor tilværelse sådan som den nu engang er." (s 27 samme verk)

Dum som en gås?

Vi har vel alle hørt uttrykket før, men er det et godt bilde? NEI!

(Denne lærte jeg på et lederseminar, av Ragnar Kleiven i Agenda, men han var nøye med å påpeke at han hadde den annetsteds fra, han husket ikke fra hvem. Hvis opphavspersonen kommer hit, og gjenkjenner denne, så er det bare å melde seg.)

Gåsa er et forbilde for positivt lederskap, praktisk pedagogikk og personlig utvikling. Hør bare:
  • Gjennom å fly i V-formasjon øker flokken sin flygeeffektivitet med minst 71 %, i forhold til om hver fugl skulle fly alene. Med sine vingeslag skaper hver fugl en oppdrift for fuglen bak. Mennesker som arbeider mot et felles mål og med en følelse av fellesskap kommer raskere og lettere frem, ettersom de får drahjelp fra hverandre.

  • Når ledergåsa blir trøtt, flytter den seg bak i formasjonen og en annen gås inntar tetplassen. Det lønner seg å bytte på de tunge jobbene og dele opp lederskapet, det være seg for mennesker eller for gjess på vei sørover.

  • Gjessene i de bakre leddene skriker oppmuntrende for å få sine kolleger i de fremre leddene til å holde farten oppe. Hva skriker vi når vi befinner oss i de bakre leddene?

  • Til slutt, og dette er viktig: når en gås blir syk eller skadeskutt og faller ut av formasjonen, følger to andre gjess med ned for å gi den beskyttelse og hjelp. De blir værende hos gåsa til den er frisk nok til å reise videre, eller til den dør. Først da gir de seg ivei, på egen hånd eller sammen med en annen flokk, for å nå igjen sin egen. Om vi hadde like mye forstand som gjess har, så hadde også vi holdt sammen og hjulpet hverandre.
(bildekilde: http://www.theirishartist.com/Artist/Brent%20geese%20composite.JPG)

Å tute med ulver

Såkalte medløpere (også en metafor) er et stort problem i mobbesaker. Å lære elevene uttrykket å tute med de ulver som er ute kan være bevisstgjørende. Av og til man kanskje tute med dem, det kan man diskutere med klassen. (Bildekilde: http://www.dagbladet.no/dinside/2001/01/12/ulv2.jpg)

Metafor til hjelp for sengevætere

Barnepsykologene Joyce C. Mills og Richard J. Crowley arbeidet med metaforer i behandlingen av en åtte år gammel gutt, som var sengevæter. De brukte fortellingen om en liten sirkuselefant som ikke klarte å holde et kar med vann slik de andre kunne; han kunne ikke holde på vannet (med snabelen!). En klok gammel kamel (de kan jo holde på vann) hjelper elefanten så han lærer kunsten. Behandlingen lyktes, og kan stå som et eksempel på hvilken kraft metaforene kan ha i tankelivet vårt. (Kilde: Helge Svare: Livet er en reise) (Bildekilde: http://www.addall.com/detail/1591472482.html)

Drømmemetaforer

"Drømmen er kongeveien til det ubevisste," sa Sigmund Freud.

Jeg har arbeidet en del med mine egne drømmer, og har gjennom det erkjent slike metaforer, ikke bare forstått dem på akademisk vis. Et tema var angst for egen kraft og styrke. Jeg hadde mange drømmer som handlet om dette, blant andre denne: Jeg førte et helikopter som jeg visste var ladet med farlig elektrisk strøm, derfor styrte jeg ned mot tretoppene og lente meg ut av førersetet for å ta tak i en furutopp. Dette var noe jeg måtte gjøre, etter drømmens logikk. At dette skulle vise meg at jeg ledet vekk strømmen (kraften) fra meg selv, fordi jeg opplevde den som truende og farlig, forstod jeg ikke før det ble påpekt av veilederen min, men da var jeg øyeblikkelig sikker på at det stemte. Da jeg senere drømte at jeg så en ørn sitte i gangen i huset mitt, og løp og hentet de andre for å vise den fram, var det grunn til å feire: jeg var ikke lenger redd for kraften, men turte å vise den fram.

Her er et sitat fra boka Nattkino av den norske drømmeforskeren Jon Tolaas, der han skriver veldig fint om metaforer og drømmeliv.
(Bildekilde: http://www.desy.de/fortbildung/2006/Vortraege-oeffentlich2006/ Gerisch/freud.jpg)

Å haike

Det er nok sånn at det ikke bare er elever som snakker om sine lærere, det motsatte forekommer også, og det finnes metaforer også i den sammenhengen. En haiker er en elev som lar de andre i gruppa jobbe for seg underveis i prosessen, men som (urettmessig) tar æren for produktet av gruppearbeidet når det skal vises frem. En gratispassasjer er et annet ord for det samme. Det kan være bevisstgjørende at man spør eleven om han/hun vil være en haiker (men ikke stempler han/hun som en); det sier jo ikke noe om hvordan eleven er, men om valg eleven tar, og dermed kan endre på. (Bildekilde: http://educatic.qc.ca/quebec-france/lexique/lexiqueq-fairedupouce.jpg)

Fra ape til menneske

En venn av meg hadde en lærer på Oslo Handelsgymnasium, Gunnar Sivesind het han. Denne pleide hver morgen når han kom inn i klasserommet, å stå stille foran tavlen og bare se rolig på elevene som rotet rundt, satt på pultene med ryggen mot tavlen og var generelt usiviliserte. Etter en stund løftet han hendene over hodet, med håndflatene mot gulvet, så senket han dem med fingrene spillende som på et imaginært piano: "Kom ned fra trærne!" Det virket! (Bildet er fra Larry Gonick: "Ned fra trærne", ISBN 8202107288, J.W. Cappelens forlag 1987. Boka er oversatt av Sidsel Endresen, og tekstet av Judith Hauge Nærland og Inger Helene Hornburg)